Når en redd katt må til veterinæren

En av våre største kampsaker er at alle katter er like mye verdt. Katter er generelt et nokså misforstått dyr, men ekstra farlig er det for de redde, usikre eller usosialiserte kattene å havne i feil hender. En stor faktor som kan bidra til å gjøre noe med det er kunnskap om hvordan man takler slike katter, og den må ikke bare ut til katteeiere, men også fagfolk. Hvor mange tusen katter som avlives av den simple grunnen at de er redde tør vi ikke å tenke på, men det er utrolig mange.

Trenger du også råd til hvordan du får katten i buret? Se denne artikkelen. Gjennom over ti år hvor vi har jobbet med ville og uhåndterlige katter daglig har vi opparbeidet oss noen triks og erfaringer som man ikke får på annet vis. Vi liker derfor å dele disse videre til de som måtte ha bruk for det, fordi det hjelper jo bare flere katter!

Forstå og tilrettelegg

Når man har å gjøre med en katt som ikke er sosialisert eller som av andre årsaker ikke er håndterlig, burde man prøve å sette seg inn i kattens ståsted. Det vil hjelpe deg å se løsninger dersom du først prøver å forstå kattens ståsted. Merk deg dette: Se løsninger, fordi det veldig mange gjør feil er å kun se problemene og hindringene. Det er derfor utallige katter blir unødvendig avlivet. Ser man kun på denne katten som et dyr man ikke kan kontrollere og lar frykten for klor og bitt vinne, vil man ikke få til noen ting. Husk at den aktuelle katten er et lite, livredd dyr som ikke forstår situasjonen den er i. Den tror at den er i fare og det er derfor den freser, spytter og oppfører seg truende mot deg. Det er bare kattens forsøk på å skremme deg vekk fordi den ikke vet bedre. Du ville gjort det samme om du var i den! Men vær rasjonell. Katten er den som ikke har kontroll her. Det er den som er blitt fanga, satt i bur og tatt med til steder den ikke kjenner, av skapninger den ikke stoler på. Så husk at DU er den som bestemmer, ikke katten, ikke veterinæren - du. Det er FULLT mulig å hjelpe en livredd, fresende katt. Om katten allerede er i reiseburet er resten egentlig den enkle biten.

Håndtering på veterinærbesøket

• La katten få være i buret. Det føles gjerne tryggest for katten når den ikke er hjemme i sitt kjente miljø mer.

• Begrens sansene. Åpne luka forsiktig bare for å legge et teppe over katten. Når du forhindrer at den kan se, vil den ikke utagere (i hvertfall ikke like mye) fordi den ser ikke hva som skjer. Katten føler også samtidig at den får gjemt seg når den ligger under teppet.

• Demonter buret. Knepp forsiktig opp låsene som holder toppen og bunnen av buret sammen. Prøv å unngå at det smeller og rister i buret. Ta så stille av den øverste delen.

• Vær delaktig i undersøkelsen. Hjelp veterinær med undersøkelsen ved å holde en hånd på nakken til katten mens den fortsatt er under teppet. Med et stødig tak her har du god kontroll over katten og kan hindre at den bykser eller snur seg.

• Gradvis tilnærming. Nå kan veterinær lirke hendene under teppet for å kjenne på og lytte på katten. Man kan også lett sette sprøyter som bedøvelse og vaksine på denne måten.

• Fortsatt utagerende? Er katten utrygg eller motvillig er det best å undersøke den under bedøvelse. Da får man tatt en skikkelig grundig sjekk uten å plage og traumatisere katten.

• Når undersøkelsen er ferdig kan man sette på topplokket av buret igjen mens katten fortsatt ligger under teppet. Lirk ut teppet etterpå og lukke buret. Du kan også bare la teppet bli værende i buret for å ikke risikere at katten klorer etter deg.

• Husk å alltid dobbeltsjekke at luka er godt stengt og at alle låsemekanismer sitter godt før du løfter buret og drar.

• Sikre med strips som du fester mellom luftehull og luke dersom du vil være ekstra sikker.

• Legg gjerne et teppe over buret før transportering av katten. Det er beroligende for katten å ikke se noe når den er i buret.

• Bær buret fra bunnen av, ikke i håndtaket. Det er både mer behagelig for katten og tryggere.
  

Veterinæren kjenner på pus, mens jeg holder en hånd på nakkepartiet for kontroll skyld.

Etterhvert lurer veterinæren begge hendene under teppet og prøver å løfte litt på teppet for å sjekke om katten reagerer.

Om katten virker å tåle at veterinær kommer under teppet og har øyekontakt, kan vedkommende også forsiktig undersøke slimhinner og mer om de tør. Er katten av den apatiske redde typen, pleier det å gå fint.