Senil demens hos katter

Akkurat som mennesker vil også kjæledyr oppleve fysiske og mentale forandringer med alderen. Etterhvert som hjernen eldres kan også katter oppleve senilitet, demens og kognitiv dysfunksjon. Har du en seniorkatt burde du lese denne artikkelen.


Forklaring

"Feline senile dementia" som oversatt til norsk er "felin senil demens," kalles også "kognitivt dysfunksjonsystem" og forkortes CDS. Senil demens er det samme som aldersdemens, altså demens forårsaket av aldring. Demens alene har en helt annen betydning da det handler om sykdom i hjernen som ikke må skyldes aldring.

Takket være moderne utvikling og høyere kunnskap kan kjælekatter leve lengre liv enn før. Selv om dette er til stor glede for katteforeldre, innebærer det også at man må ta ulike hensyn når kattene blir eldre. Demens blir vanligere hos eldre katter, derfor er det viktig at eiere er kjent med fenomenet.


Risikogruppe

Katters kognitive evner begynner å svekkes fra de er 11-12 år gamle. CDS rammer vanligvis katter over 15 år. Ikke alle katter vil få CDS på sine eldre dager. Undersøkelser viser at ca. 36% av katter fra 11-21 år rammes av atferdsforandringer som kobles til CDS.

De eksakte årsakene til at enkelte katter får kognitive problemer med alderen er ukjent, men man tror at genetiske faktorer spiller en rolle.

Symptomer

Demens hos katter gir mange av de samme forandringene i hjernen som Alzheimer gir mennesker. Det er mange faktorer som kan avgjøre om katten din vil utvikle CDS, men forskning peker på at det kan skyldes en opphopning av spesielle proteiner i hjernen. Ved å kjenne til atferdsendringene som er vanlige hos katter med CDS, kan man gjenkjenne tegnene og kunne hjelpe katten gjennom dette stadiet av livet. Her er flere symptomer på CDS:

  • Desorientering/forvirring

  • Angst/rastløshet

  • Ekstrem irritabilitet

  • Unngår å være sosial

  • Svekket utføring av lært atferd og kommandoer

  • Forandring i aktivitetsnivå, som overdreven slikking

  • Økt mjauing, særlig på natta

  • Dårligere hygiene og pelsstell

  • Upassende urinering og avføring i hjemmet

  • Forandret søvnmønster, slapphet eller sover mer

  • Mindre lekelyst

  • Vandring hjemmefra

  • Forandret mat- og drikkelyst, ofte dårligere

  • Tom stirring i lufta/vegg over lengre tid

  • Hukommelsestap

  • Separasjonsangst, urolig reaksjon på stillhet, mørke og å være alene

Mange av disse symptomene kan også sees ved andre sykdommer som er nokså vanlig hos eldre katter, som osteoartritt, hypertyreose, diabetes og døvhet. Det er derfor best at veterinæren tar noen prøver for å komme til årsaken. Symptomene blir verre over tid og kan ikke reverseres, men det finnes mange ting man kan gjøre for å senke den kognitive svekkelsen hos katten din.



Behandling

Selv om det ikke finnes noen kur kan veterinæren foreslå flere alternativer som støtte for katter med senil demens. De vil handle om hvordan man kan hjelpe katten i dette livsstadiet og hvordan man gjør livet best mulig for dem. Eksempler er:

  • Vedlikeholde en sunn livsstil med masse mental stimuli og fysisk aktivitet.

  • Unngå brå forandringer i daglige rutiner, og unngå å forandre så mye på ting i hjemmet. Det er best om både møbler og kattens ting står på sine gamle plasser. Det forhindrer at katten blir forvirret og stresset hjemme.

  • Sørg for at katten får et egnet kosthold, gjerne med ekstra antioksidanter, vitamin E and C, selenium, flavonoider, betakaroten, karotenoider, Omega-3 og karnitin kan hjelpe kognitive funksjoner.

  • Er katten din engstelig og urolig kan kosttilskudd mot stress og angst være lurt å prøve. Veterinæren kan også anbefale medisiner.



Når bør man ta farvel?

Om det er demens eller andre problemer som plager katten din, er jobben din som eier å prøve å analysere om katten har god livskvalitet eller ikke. CDS vil ofte forverres med tiden, så om flere av symptomene i listen er tilstede og katten din ikke klarer å spise, drikke, sosialisere og fungere normalt må man vurdere om katten har det godt. Det er kan være greit å tenke godt i gjennom på forhånd hvor langt man synes det er greit å la det gå før man tar farvel med katten. Da er du bedre forberedt når tiden er inne og kan kanskje gjøre avskjeden bedre for dere begge to. Gjør den så stressfri som mulig. Kanskje kan veterinæren skrive ut noe ekstra beroligende (f.eks. neurontin) å gi katten før dere skal til klinikken denne dagen, så slipper du en svært urolig og forvirret katt i bur, bil og på klinikk. Ta med noe katten kjenner godt til, som et pledd som lukter kjent og legg det og katten i fanget om den liker det. Ellers kan du ha med kattens yndlingsseng o.l. Kanskje kan du spraye avlivingsrommet med valerianspray eller Feliway, ha med behagelig musikk eller lyder, eller kanskje børster, koseleker eller annet som katten din pleier å nyte. Prøv å være rolig og behersket, stryk katten din lett, men stødig og snakk med den så lenge den er våken.

Kilder

https://trupanion.com/pet-care/feline-senile-dementia

https://pets.webmd.com/cats/what-to-know-about-dementia-in-cats Egen erfaring.