Kattens potefar, villkatten

Som alle dyr har katten artsspesifikke behov og atferder. For å forstå disse hjelper det å se på forfedrenes i deres naturlige miljø. Her sammenligner vi katteartene og forklarer atferden.

Domestisering

Den domestiserte katten (Felis catus) er i slekt med den afrikanske villkatten (Felis silvestris lybica) – en art som fortsatt finnes i den afrikanske savannen og i Midt-Østen. Villkatten er perfekt tilpasset det tørre miljøet og livet som ensom jeger. Domestiseringen startet sannsynligvis for omtrent 10 000 år siden som følge av endringer i vår oppdrettspraksis. Bønder begynte å lagre store mengder korn og dette tiltrakk seg gnagere. Da kom de dristigste og mest tolerante villkattene til menneskelige bosetninger for å jakte, mens de reddeste kattene holdt seg til savannen. Dette førte til en oppdeling i kattebestanden som gjennom tidene har blitt til dagens domestiserte katter og afrikanske villkatter.

Enslige dyr

Tamkatter har de samme behovene som forfedrene til å ha et eget territorium og trives generelt godt uten andre katters selskap. Katter som bor i hjem sammen kan tolerere hverandre og noen katter kan knytte tette bånd med hverandre dersom de blir godt kjent, men dette er individuelt og vil ikke gjelde alle. Fra naturen av pleier katter kun å oppholde seg nært andre katter for å ha tilgang på verdifulle ressurser (som mat). Dette ser man eksempel på i kattekolonier, hvor mange katter samles på ètt sted. De trekkes dit pga. god mattilgang, ikke sosialt behov.

Jakt

Afrikanske villkatter jakter alene timevis hver dag for å tilfredsstille sine næringsbehov. Det er ikke hvert jaktforsøk som lykkes, derfor vil de også jakt før de faktisk blir sultne for å være sikre på at de får nok mat hver dag. De spiser mange smådyr som gnagere, som tilføyer en liten dose energi. Gjennomsnittlig lykkes de i 1/4 jaktforsøk.

Katter er nattdyr som betyr at de er mest aktive om natten og skumringen, som også er når byttedyrene er mest aktive. Siden jakt ikke er en sultbetinget handling er også tamkatter flinke til å jakte. Jakt er stimulerende ift. frustrasjonsnivå og gir dem en endorfinboost. Også under lek vil jaktbehovet vise seg da de lett lokkes av bevegelser. Nok lek, gjerne jaktlignende lek kan stimulere katten mentalt og forebygge overspising.

Kommunisering

Fordi katter har utviklet seg fra en enslig art uten jevnlig behov for kontakt med andre, har ikke kattene utviklet de komplekse ansiktsmusklene som trengs for å lage varierte ansiktsuttrykk. De har i stedet for “kjemisk” kommunikasjon med bruk av lukt- og feromoner. De kan da legge igjen langvarige beskjeder der de har vært ved å gni seg på, markere eller klore på ting. Slik merker de også sitt territorie uten å måtte gå i direkte konflikt med andre katter. Slik sparer de seg for skader og smittefare.

Katter som har levd i samme miljø vil ha et usynlig bånd fordi de deler en felles luktprofil når de jevnlig gnir seg inntil hverandre. I forskjell til den afrikanske villkatten som sjeldent bruker lyd kan domestiserte katter være mer vokaliserte avhengig av hvor godt de har lært å samhandle med mennesker. De blir ofte oppmuntret med mat og oppmerksomhet når de kurrer eller mjauer, og slik forsterkes den vokale kommunikasjonen.

Å unngå stress og konflikter

Afrikanske villkatter er små rovdyr som er avhengig av å holde seg i god form for å overleve. Som enslige dyr kan de ikke stole på at andre jakter for dem om de er skadet. De ønsker heller å løpe sin vei, klatre eller gjemme seg vekk enn å bli for å slåss.

Når tamkatter katter kjenner på stress bruker de den samme strategien som villkattene. Det er viktig at de har tilgang på gjemmesteder eller kan komme seg opp i høyden, da det hjelper dem å takle skremmende situasjoner. Ofte når katter viser aggressiv atferd er det fordi de er stresset eller redde, men ikke har muligheten til å rømme så de føler seg nødt til å forsvare seg. Katter vil aktivt prøve å unngå konfrontasjoner med andre ved å fordele tiden sin i på felles oppholdsplasser. Dette kan f.eks. være ved separate tidspunkt for bruk av populære liggeplasser eller vokting av ute-territoriet.

Søvn

Afrikanske villkatter behøver mye søvn for å lade opp energireservene sine, slik at de er klare for å jakte når enn de oppdager byttedyr. De vil se etter et trygge hvilesteder i territoriet sitt og bytter på hvor de ligger for unngå høy forekomst av parasitter. Når de våkner strekker de ofte ut musklene og kvesser klørne, så er de klare for å forsvare seg igjen.

Selv om tamkatter katter ofte har eiere som forsørger dem med mat, forteller instinktet deres dem at de må spare energi for å overleve. De roterer også på hvor de sover, så sørg for at katten din har et godt utvalg av lune hvilesteder å velge i. Det er lurt å ha en et kloretre nært hvilestedet til katten. Stammen bør være lang nok til at katten kan strekke sin fulle lengde og stødig nok til at de kan lene seg inntil det. Står det på riktig plass vil de sannsynligvis heller bruke dette å klore på enn møbler og gulvtepper.

Toalettbesøk

Å gå på do er en sårbar aktivitet for afrikanske villkatter, så de må velge trygge og private steder innen territoriet sitt. De unngår å gå på do nært områder hvor de spiser og drikker for å unngå forurensning av maten og vannet sitt. De graver ned avfallet sitt i sanden på savannen for å unngå å bli oppdaget av byttedyr og potensielle rovdyr.

Tamkatter foretrekker også å gå på do på et trygt og privat sted god separert fra sine spise- og drikkesteder. De foretrekker generelt et fint og sandaktig substrat som etterligner deres naturlige savannemiljø og nok dybde til å begrave avfallet sitt i.

Drikking

Afrikanske villkatter foretrekker å drikke vann som er i bevegelse enn stille vann. De unngår å drikke i nærheten av der de spiser og nært hvor de har vært på do, slik at de unngår forurensning fra bytterester eller egen avføring. Som ørkendyr har de utviklet seg for å klare seg uten å drikke så mye.

Tamkatter foretrekker også ofte bevegende vann, og drikker gjerne mer om vannkilden er godt separert fra matplass og kattedo. Generelt sett foretrekker katter vide og grunne keramikk- eller glasskåler som ikke kommer borti værhårene deres. Vann i plastskåler kan innimellom forurense vannet.