Gode hjelptiltak for engstelige katter

Det er ikke bare mennesker som kan leve med indre uro og angst. Det er også noe som berører mange katter. Vedvarende stress er ikke bare en stor mental påkjenning, men det kan gjøre katter fysisk syke. Vi har mye erfaring med alle slags katter - også på dette feltet, og har mange gode råd som vi gjerne vil dele!

Bilde: Dette er Simiel. Du kan ikke se det på ham, men han har hatt separasjonsangst siden han var liten. Han er redd fremmede, store forandringer og det å bli flyttet på. Var han ekstra stresset over tid fikk han blærebetennelse, men dette har vi unngått nå i mange år takket være gode tiltak. Katter er subtile dyr, så det er ikke alltid åpenbart å se at man har en stresset katt. De kan endre atferden på små måter, eller de kan begynne å gjøre ting du oppfatter som «uskikkelig» eller «slemt». Men det ligger i kattenes natur å være dyktige til å skjule tegn på stress eller svakheter, fordi i naturen vil det hjelpe dem med å unngå å bli et lett mål for konkurrenter og rovdyr.

Som oss mennesker kan katter bli både følelsesmessig og fysisk uvel av stress. Indre uro kan manifistere seg i kroppen og gi en rekke symptomer som vi mennesker ofte oppfatter som at katten er "urenslig", "uskikkelig" eller "slem". Det er derfor utrolig viktig å finne årsaken til stresset, slik at man kan angripe problemet og gjøre tiltak for å endre ting så katten får det bedre igjen. Men fordi katter er så misforståtte dyr, blir mange omplassert eller avlivet i stedet for å få hjelpen de behøver.

Katter har tre fryktreaksjoner: Frys, flykt og fres Frys: Katten knyter seg sammen, prøver å gjemme seg, tør knapt å bevege seg og tør knapt å reagere på ting. Flykt: Katten forsøker desperat å finne et gjemmested eller vei ut, og løper og hopper rundt i rommet i full panikk. Fres: Katten prøver å "skremme" deg vekk ved å sette tydelige grenser ved å frese, "spytte", slå eller til slutt bite.

Store pupiller og bakovervendte ører er et tegn på frykt.

Årsaker til stress

Alle katter er forskjellige. De er like individuelle som oss mennesker. Noen er genetisk mer engstelige enn andre, mens andre blir lettere stresset pga. ting de har opplevd. Kattens bakgrunn vil ha mye å si for hvordan den takler stress senere i livet. Dersom den opplevde mye utrygghet og lite menneskekontakt sine første måneder, vil det også reflektere hvordan katten reagerer på ting den ikke har kontroll over. Det kan rett og slett være veldig lite som skal til for at en slik katt blir veldig utrygg. At en kattunge levde sine første uker med ei vill kattemor, kan også sette preg. Men kattunger fra samme kull kan vokse opp til å bli veldig ulike. Noen lar nysgjerrigheten overgå frykten, og blir nokså trygge og selvsikre katter. Andre søsken kan tross at de har hatt samme oppvekst og hjem, bli mye mer skeptiske og forsiktige katter. Andre stresstriggere:

• Nytt miljø (flytting)

• Forandringer i miljøet (ommøblering, nye møbler, oppussing m.m)

• Upassende miljø (for lite tilrettelagte hensyn til katten)

• For mye uro i hjemmet

• Skitten kattedo, skitne skåler

• Feil håndtering (leser ikke kattens kroppsspråk og tar derfor ikke hensyn til at den ikke vil plukkes opp, holdes fast osv.)

• Nye mennesker å forholde seg til (besøkende, barn m.m)

• Nye dyr i husholdningen eller uteområdet

• Mobbing mellom dyr i hjemmet

• Feil kosthold

• Fysiske plager, smerter (dette blir ikke grundig dekket i denne artikkelen)

• Frustrasjon pga. understimuli

Redde katter forsøker ofte å gjemme seg på steder som er så utilgjengelig for andre at de knapt får plass der selv. Denne katten har klemt seg sammen mellom sofaen og veggen. Hun kom seg fram om hun ville. Det er aldri bra å la katter gjemme seg slik, fordi de kommer ikke engang frem for å spise eller gå på do og kan bli alvorlig syke. Tett gjemmesteder som forhindrer mulighet til normal kontakt med dem.

Vanlige symptomer på stress

Katter kan avsløre stress og mistrivsel på mange ulike måter. Du kan noen ganger lese kroppspråket ved å se at de konstant har store pupiller, puster fort, har flate ører og har en lavere, mer sammenknytt holdning enn normalt.

• Tissing eller bæsjing på f.eks. gulvet, matter, tepper, møbler, klær m.m

• Diaré og/eller urinveisproblemer

• Gjemmer seg, er mindre sosial en normalt

• Utekatter vil ikke komme inn like ofte som før

• Katter som bor sammen blir uvenner/har mer konflikter

• Er mer aggressiv enn normalt

• Overdreven vasking, hårløse flekker på kroppen

• Klør seg overdrevent

• Slikker snuten unormalt ofte

• Mjauer mer, er urolig, vil inn på rom som vanligvis er steng

• Er mindre aktiv, sover mer enn før, virker slapp

• Blir lettere redd og skremt, løper og gjemmer seg oftere

• Krymper seg sammen og gjør seg små, kanskje skjelver

• Holder halen mellom beina

• Går med lav rygg og tripper forbi som om de er redd for å bli oppdaget.

Flate ører, store pupiller og hale inntil kroppen avslører en katt som føler seg svært truet. Denne katten freser også for å si tydelig i fra om at grensen er nådd.

Tiltak

Når du har en katt som lever med mye angst eller usikkerhet, burde du prøve å gjøre noen tiltak. Det er ikke så avansert som en kan tro og man kan forbedre livet til katten markant med selv små endringer.

• Tilrettelegging i hjemmet (f.eks med kattifisering)

• Positive rutiner (forutsigbarhet øker trivsel og trygghetsfølelse)

• Beroligende kosttilskudd: Zylkene, Scullcap & Valerian, evt. Cystophan (til de med gjentakende urinveisproblemer)

• Feromoner: Feliway, Rescue remedy o.l. Kan kjøpes i dyrebutikk. For noen katter er også kattemynte, silverine, vendelrot o.l. positiv effekt.

• Beroligende medisin: Bonqat og Neurontin er eksempler på medisiner som kan gis ifm. kortvarige stressfulle anledninger, som nyttårsaften, dyrlegebesøk, flytting m.m. Disse trenger du resept på.

• Om uteområde er et problem eller katten ikke får nok stimuli inne, burde du se nærmere på om du kan tilrettelegge for en sikker luftegård/sikret balkong for katten din.

Konklusjon

Ikke gi opp katten din. Det finnes løsninger på det aller meste. Du skylder katten din å gjøre så godt du kan for å hjelpe den, fordi katten kan tross alt ikke fortelle deg problemet med ord. Vær observant, prøv å se ting fra kattens perspektiv og spør noen med peiling på katteatferd om hjelp om dere har utelukket fysiske problemer. Dersom katten har pådratt seg f.eks. urinveisproblemer eller sår etter overdreven slikking, må det behandles samtidig som du gjør tiltak for at katten skal finne ro og trygghet i hjemmet igjen.