Avlastningshjem for Cosita

Er du mye hjemme, glad i katt og vil gjøre en god gjerning?

Redningshistorien

Høsten 2024 fant en av våre frivillige fosterforeldre en hardt skadet pus. Katten hadde stygge sår på den ene bakfoten sin og kunne ikke gå. Vi visste ikke om den hadde blitt påkjørt eller angrepet av et dyr, men hastet til veterinærvakta for hjelp. Den stakkars pusen var veldig tillitsfull og glad for å få hjelp.

Selv om hun ikke var ID-merket, kom vi fort i kontakt med eier som mente at katten hadde hatt et dårlig liv og at det nå var like greit å avlive henne. Det var vi veldig uenige i og spurte om vi fikk overta ansvaret. Det var greit. Mange tar lett på å avslutte et liv. Det gjør ikke vi. Enhver fortjener å få oppleve å ha det godt. At livet har vært tøft eller at noen lider i øyeblikket er ikke et godt argument for å ta fra noen livet om det etter nødvendig behandling er potensiale for et godt liv. Pusen fikk navnet Cosita og fikk bli med hjem til sin reddende engel. Undersøkelsen viste at i tillegg til de stygge sårene på bakfoten var også hofta ute av ledd og hun hadde to brudd i bekkenet. Hva i all verden kan hun ha blitt utsatt for, stakkars? Sårene var ikke nye, da det var nekrotisk vev i kantene. Veterinæren rådet oss til å amputere foten om vi ville la henne leve. Selvfølgelig amputerer vi foten. Det er ikke noe vi ikke har gjort før, men vi var spente på hvordan pus ville fungere med et så skadet bekken. Etter to operasjoner ble hele beinet fjernet, mens bekkenet skulle få gro selv. Deretter ventet noen uker med hvile og smertelindring. Cosita tok dette imponerte fint. Det hjalp at hun var så ung, fordi kroppen heler seg godt og det ville lettere tilpasse seg et liv på tre bein.

Spol frem 1,5 år

Nå har Cosita bodd en stund i et nytt fosterhjem. Der har hun vært enekatt og fått all oppmerksomhet for seg selv. Dagene går i å følge med på både hva fosterforeldrene gjør og minne dem om når det er tid for mat. Hun har vært sprek, dyktig til å bevege seg rundt og leke. Er ellers rolig, kosete og kan tidvis bæres litt rundt. Hun sier selv ifra når hun være i fred, Er du kattevant forstår du det på kroppsspråket. Hun får også daglige medisiner mot betennelse og smerter, samt kosttilskudd for å holde seg sterk.

Den nye problemstillingen

For ei lita uke siden begynte Cosita plutselig å dra seg over gulvet med bare frambeina sine. Den gjenværende bakfoten er ikke skadet, men det har skjedd noe i nedre del av ryggen som gjør at hun ikke har den samme styrken i den som før. Veterinær mistenker en skiveprolaps som klemmer på noen nerver.

Behandlingen er at Cosita må ta det rolig de neste to-tre ukene, fortsette med medisiner og litt enkel fysioterapiøvelser. Vi har også satt i gang støttetiltak for å forebygge evt. problemer med toalettbesøk. Men enkelte dager jobber fosterforeldrene samtidig og det er ikke faste dager slik at det kan planlegges godt. Det blir derfor utfordrende for dem å følge opp Cosita nok denne perioden hvor hun trenger mer støtte. Cosita burde heller være hos noen som generelt er mye hjemme, slik at det ikke må gå så lang tid mellom at hun har tilsyn og selskap. Det er en fordel om den som blir avlastningshjem bor i eller nært Trondheims-området, da det er praktisk mht. veterinæroppfølging. Vi stiller med alt av utstyr, mat, medisiner og veiledning som behøves!

Send oss ei melding på Facebook eller en mail til fosterhjem@potespor.com dette kan være interessant for deg.