Felint herpesvirus

Kalles også Rinotrachitis. En infisert katt vil i likhet med herpesinfiserte mennesker utskille viruset i perioder for resten av livet sitt. En katt kan være aktiv virusutskiller i mange uker etter overstått infeksjon. Det finnes ingen kur, men flere behandlinger for utbrudd. Du kan også forebygge smitte av herpes.

Forebygging: Tidligvaksinering av katter kan hindre at katten vil bli syk av herpessmitte. Det er anbefalt å vaksinere dem i uke 12 og 16. Dersom vaksinen gjentas årlig har katten liten sannsynlighet for å få herpes. Viruset overlever ikke lenge i stuetemperatur, så sørg for å ha det godt og varmt. Vær forsiktig når du introduserer nye katter med hverandre, hvor en av dem er smittet. De nye kattene bør holdes isolert den første tiden for å se om flyttingen medfører om de får et sykdomsutbrudd. Hvis katten nyser eller får øyenflod, bør den testes før de har kontakt med de andre kattene. Du kan ikke avle på katt som har herpesvirus. Smittekilde: Katteherpes smitter med dråpesmitte (spytt fra nys og host som henger i luften eller setter seg i miljøet). Symptomene kommer allerede to-fem dager etter katten er smittet. Forverrende faktorer: Stress ved f.eks flytting, fødsel, diegiving, sykdom og kortisonbehandling kan fremprovosere en ny periode med utbrudd. Symptomer: Symptomene kommer 2-6 dager etter smitte. De typiske tegnene er hoste, rennene nese og øyer, øyekatarr, feber, dårlig matlyst, sår på hornhinnene, redusert eller økt tåreproduksjon, hudproblemer og abort sent i svangerskapet. Viruset setter seg i luftveiene, øyeslimhinnen, mandlene og den myke ganen. Diagnosering: Klinisk undersøkelse og blod- og eller vevsprøver. Behandling: Det finnes ingen kur, men behandling som kan øke kattens livskvalitet. Under utbrudd kan katten behandles med antibiotika, øyesalve og virushemmende medisin. Ved utbrudd kan katten understøttes med antibiotika, øyensalve og virushemmende medisin. Behandlingene må gå over flere måneder.