Velkommen, Monja <3
Tirsdag kveld satt jeg alene og mimret tilbake på da Lillefot var bitteliten. Det var ei lang og tøff barseltid med han, men jeg savna det litt. Komisk nok ringte telefonen om ei lita tulle som trengte meg. En liten kattunge var funnet ute i et åpent vedskjul helt alene. Verken mor eller andre pusunger var å se. Det var kaldt, mørkt og i nærheten av skog, så jeg heiv meg i bilen på glatta for å redde et uskyldig liv fra å fryse ihjel eller bli til revemat. Jeg visste ikke mye om kattungen da jeg kom, men jeg kjente umiddelbart igjen lydene som møtte meg da jeg kom inn i huset til finnerne. Det var ei lita pusejente på bare 3-4 uker! Hun var ren og pen i pelsen og i fint hold. Så ikke ut som om hun hadde vært alene noe lenge. Hvem vet hvor mor er? Gikk hun langt for å finne mat? Eller er hun for syk selv for å ta seg av henne? Vi kunne uansett ikke la henne ligger der ute alene midt i skogen.

Pusejenta fikk navnet, Monja etter Mona i Kelly's Håp. Det er et navn jeg har spart på til den rette pusen. Monja var 360 gram da hun kom inn og hun er veldig aktiv og snakkesalig. Ei bestemt og rastløs, lita dame! Hun får morsmelkerstatning fra flaske og spiser godt. Hun har derimot ikke hatt noe avføring enda, og det bekymrer meg selvfølgelig ift. hva som skjedde med Lillefot. Forstoppelse er kjempeskummelt for en kattunge. Man kan ikke bare operere dem. Hun får både malt i melka og stimuleres jevnt, så vi gjør hva vi kan. Den første natta sov verken Monja eller jeg stort. Hun ville ikke være alene og holdt meg våken til kl 8 på morgenen. Nå har vi derimot funnet ut hva som funker. Hun elsker det rosa skjerfet mitt eller å ligge inni genseren min. Og hvis jeg legger henne inni et bur med masse tepper og IKKE snakker, holder hun seg rolig. Hun reagerer veldig på stemmen min. Da vil hun bli plukket opp med èn gang. Hun er en ganske annerledes krabat enn Lillefot, som var mye roligere på den alderen, men Monja har hatt en litt bedre start på livet også.
Det fortsettes å lete etter mor. Ingen har sett snev av henne, men jeg sendte med finnerne et bur de kan bruke som felle om mor skulle dukke opp. Krysser fingrene! Mor vil bare fortsette å formere seg så lenge hun går der ute. Etter hva jeg har hørt så har denne pusemora fått kattunger der ute i flere år, så det er flere hjemløse katter der og mest sannsynlig noe innavl. Jeg ser for meg at Monja er den eneste gjenlevende fra sitt kull. Ikke bare er innavl et problem, men skogen er fulle av rovdyr. Kattungene blir et lett bytte når mor må ut og finne seg mat. Finner du veldig små kattunger uten mor, ikke gi opp å finne kattemora. De trenger henne til de er minst 8 uker og helst 12. Det er ekstremt mye arbeid å flaske opp og stimulere små kattunger, så det er noe man overlate til kattemor så fremst det er mulig.
.