top of page
Lover og regler
RELATERT HJELP TIL DYR I NØD
Cat Close Up

Behandling av dyr


§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dyr i nød

§ 4.Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
 

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
 

Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
 

Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.

§ 5.Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.


 

Dyr med eller uten ID-merke

Per 2023 er det ikke lovpålagt å ID-merke kjæledyr, selv om vi som jobber tett med dyrevelferd mener det skulle vært det. Det loven derimot sier er:

§ 10.Merking av dyr

Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger.

 

Man kan derfor argumentere om at halsbånd på katter som ikke holdes under tett oppsyn (f.eks. går fritt utendørs) kan være ulovlig, da bruk av halsbånd kan utsette katter for stor kvelningsfare og at de setter seg fast - enten i ting eller får poter gjennom halsbåndet. Dette finnes det tusenvis av eksempler på hvor katter har endt med store skader eller verre pga. halsbåndbruk.

Katt halsbånd.jpg

Bilder lånt fra Dyrebeskyttelsen Lillestrøm og Omegn.

Katter med microchip

Den eneste sikre måten å merke/bevise at et dyr tilhører deg på er ved innsetting av microchip. Det er en liten chip som veterinær setter inn i nakkeskinnet til katten din. Dette kan gjøres mens katten (forutsett at den er håndterlig) er våken eller mens katten er sedert.

En microchip er knyttet til DyreID som er et register med informasjon via microchiper om dyr og eiere. Via DyreID kan chippen inneholde informasjon om dyrets navn, alder, kjønn, om det er kastrert og hvem det tilhører. Eiers info kan vise både full navn, adresse, telefonnummer og email.

 

Når et dyr scannes med en chipavleser, vil et 11-sifret nummer komme opp og dette kan man forsøke å søke opp i DyreID sitt register på nettsiden deres.


Organisasjoner som eier sine egne microchipper kan også være registrert på chip'en sammen med adopsjonshjem. Da har man to parter å kontakte dersom den éne ikke kan nås.

Øretatovering

En annen måte å merke kjæledyr på er med øretatovering. Dette gjøres også av veterinær, men må gjøres når dyret er sedert. En øretatovering er et slags stempel med nåler som klemmes i øret, deretter fylles med grønt blekk. Tatoveringen vil kun vise et lite tall, bokstav eller stave "ID", noe som gir et hint om at dyret har eier, men ikke hvem vedkommende er.

Vår anbefaling er å både bruke microchip og øremerke, fordi da har man både merke som kan avløse eier, samt et ytre merke som avslører at det finnes en eier. Vanligvis har bare dyreklinikker, noen andre etater og organisasjoner chipscanner, mens et øremerke kan hvem som helst se uten noe form for redskap. 

Dyr uten microchip eller merking

Siden katter ikke har noen lov egen lov, faller umerkede katter under lov om hittegods.

§ 1.

Hittegods er lausøyre som har kome bort for innehavaren utan at han ville det, og som nokon har funne og teke hand um. Ville dyr eller andre pelsdyr enn mink som har rømt og sidan vert attfanga eller eventuelt drepne etter tiltak av andre enn eigaren, vert rekna for hittegods.

§ 2.

Veit finnaren kven det er som eig godset eller får han greie på det, skal han straks gjeva godset attende eller gjeva eigaren rådvelde over det.

Veit ikkje finnaren kven eigaren er, og får han heller ikkje kjennskap til det, skal han snarest råd er melda funnet til politiet på den staden der godset er funne. Det same skal finnaren gjera når eigaren er oppmoda om å henta godset, men ikkje gjer det innan rimeleg tid, eller han nektar å svara finnarløn eller annan kostnad som er komen på.

bottom of page