Kattens språk

Kroppsspråk

Katten snakker med hele kroppen sin, så legg merke til kattens øyne, ører, kropp og hale - alt gir deg hint om hva katten tenker!


Ører:

  • Forover/oppe: Oppvakt, interessert og glad

  • Bakover, sideliggende, flate: Irritabel, sint eller redd

  • Svingende/bevegende: Oppmerksom, hører etter enhver lyd


Øyne:

  • Smale pupiller: På offensivt aggressiv, men også muligens fornøyd. Sterkt lys gjør også pupillene små.

  • Utvidede pupiller: Nervøs eller underdånig, defensivt aggressiv, men også muligens leken.
     

Hale:

  • Rak opp i været, flat pels: På vakt, nysgjerrig og glad

  • Ståpels på enden av halen: Sint eller redd

  • Lav hale eller mellom beina: Usikker og nervøs

  • Piskende hale side til side: Irritert, opprørt. Dess fortere halen beveger seg, jo sintere er katten.

  • Rak opp i været, vibrerer: Veldig oppgiret, glad. Katter som ikke er kastrere gjør dette når de skal markere.
     

Kropp:

  • Bøyd over ryggen som en bro, utvidet hale: Redd eller sint

  • Bøyd rygg, flat pels: Imøtekommende og åpen for kos

  • Ligger på ryggen og maler: Veldig avslappet

  • Ligger på ryggen og murrer: Opprørt. Klar til å angripe.
     

Gniing:
Når katten gnir kinnet eller kroppen sin inntil seg, markerer de at du er deres. Du har kanskje sett at de kanskje også gnir seg på møbler omkring i huset. Da markerer de også territoriet sitt. De viser alle - inkludert deg at dette tilhører dem. Men, jo, de er glad i deg også.

Tråkking:
Ofte kan du se at katten tråkker mye på et teppe og maler høyt. Det kan se ut som om de elter deig. Det de egentlig gjør er en atferd fra kattungetiden, da de som kattunge pleide å massere kattemors patter for å få melken til å lettere komme ut. Katter gjør dette når de er veldig lykkelige.

Flehmen-responsen:
Har du noengang sett at katten din luktet på noe, deretter løftet hodet og åpnet munnen samtidig som de myser? De mener ikke at det stinker. De prøver å samle mer informasjon om det de lukter på. Du kan på en måte si at katten har en ekstra luktesans for ting den er veldig fascinert av. Veldig få andre skapninger har denne evnen, men katter har den pga. Jacobsons-organet. Det ligger oppi ganen bak fortennene og er knyttet til nesegangene. Når de da bruker luktesansen med dette organet, innhalerer de lukten gjennom munnen så luktmolekylene treffer Jacobsons-organet og gir et sterkere inntrykk av lukten.


 

Hvilket humør er katten i?

  • Fornøyd:
    Sitter eller ligger med øynene halvlukket, smale pupiller, rolig hale, forovervendte ører og maler. Katter i dette gode humøret vil ofte tråkke på myke ting.
     

  • Leken:
    Ørene forovervendt, halen opp, værhårene oppe og pupillene noe utvidet. Lek er jaktatferd, så vær forberedt på at katten sannsynligvis har bestet seg for å forfølge noe eller noen. Når de gjør seg klar til å angripe legger de fremparten av kroppen lavt, reiser rumpa høyt, vrikker på rumpa og så hopper den imot "byttet". Katten vil ta det den fanget, bite, holde fast og sparke på det med baklabbene. Nå er tingen død.

     

  • Irritert eller overstimulert:
    Utvidede pupiller, bakovervendte ører, piskende eller slengende hale. Katten kan murre og snerre for å advare deg om å holde deg unna. Intensiv leking kan fort gjøre katten overstimulert og da irritert. De kan da bite eller klore.
     

  • Nevøs eller stresset:
    Sidevendte eller flate ører, store pupiller, lav hale eller halen mellom beina. Katten kan gjøre seg lav og være forsiktig når den beveger seg rundt. Ofte vil de gjemme seg inntil en vegg for å stenge resten av verden ute.
     

  • Skremt:
    Se for deg en Halloween-katt med ørene bak flatt mot hodet, værhår bak, høybøyd rygg, strittende pels og stor hale. Katten kan gaule, ule, frese eller spytte.
     

  • Defensiv, usikker, underdånig:
    Gjør seg lav, flate ører, værhår bak, halen mellom beina eller lagt rundt kroppen, store pupiller. De kkan mjaue høyt, murre, frese og spytte.
     

  • Sint, aggressiv:
    Ørene bakovervendt, veldig smale øyne, halen står opp eller ned med strittende pels på enden. En aggressiv katt stirrer ned en annen katt og murrer eller gauler til den andre katten gir seg. Katter vil egentlig ikke sloss, men dette kan resultere i bråk dersom en av kattene ikke går sin vei.



Kilder:
http://www.humanesociety.org/animals/cats/tips/cat_communication.html
http://www.braastad.info/katter/