FIV & FAIDS

FIV/FAIDS vekker ofte store reaksjoner og hysteri med seg da mennesker flest forbinder den med den humane versjon. Men FIV er ikke det samme som HIV, så det er ekstremt viktig å sette seg inn i fakta og ikke la seg lure av vranglæren og skremselspropagandaen som finnes blant mange veterinærer.

PS: Våre infosider om FIV og FeLV er basert på nyeste forskning og erfarne kilder (se nederst på siden).

Hva er FIV?
FIV står for felint immunsviktvirus og er kattenes versjon av HIV. De er samme type virus som kun kan smitte sin egen art (derav F for felin = katt og h for human), men ellers er de svært forskjellige og burde ikke sammenlignes. 

FIV ble først oppdaget i 1986, selv om det har eksistert i hundrevis av år. Fordi det bare har vært kjent i noen tiår, lærer vi fortsatt om det. Det finnes derfor forferdelig mye feil og utdatert informasjon om viruset på internett, blant veterinærer og dyrevernorganisasjoner. 

FIV fungerer slik at det knytter seg til noen celler fra immunforsvaret. Viruset virker svært sakte, derfor tar det lang tid om det begynner å gjøre nok skade på immunforsvaret til at det påvirker kattens helse. De fleste katter med FIV opprettholder et sterkt immunforsvar i mange år eller hele livet. De fleste FIV-katter lever like lenge som andre katter med godt stell.
 



FIV er IKKE det samme som katteAIDS


 

Smitte
Viruset sitter i kattens spytt og blod, men er vanskelig å overføre til andre katter. Da må en FIV-bærende katt bite en annen katt slik at viruset blir trengt dypt ned i blodstrømmen og det må tilføres rikelig med spytt. Viruset er så skjørt at de ikke klarer å leve lenge utenfor kroppen. Det blir drept av av lys, varme og vanlige vaskemidler. Det er rett og slett nok at spyttet tørker for at viruset dør.

Om en frisk katt skulle få i seg vått spytt fra en FIV-positiv katt, er det også usannsynlig at katten blir smittet fordi viruset kommer seg ikke forbi slimhinnene og vil bare dø i kattens mage. Skal viruset kunne taes opp gjennom munnen må det være ti tusen ganger mer viruset tilstede.

Dette bekreftes av at kattunger som er født av en FIV-positiv mor sjeldent er infisert med viruset. Morkaken beskytter dem imot det, men kattungene kan få antistoffer fra FIV gjennom morsmelka. Antistoffer kan gjøre at kattunger tester positivt på FIV-tester som ser etter antistoffer, men dette betyr ikke at katter har viruset. Selv om kattunger fra FIV-positiv mor er mye eksponert for viruset gjennom varmt spytt, er slimhinnene en så sterk barriere at de sjeldent blir smittet. For å bekrefte om en kattunge er smittet må man teste katten minst 2 måneder etter den er blitt separert fra sin mor.

 

Risikogrupper

Overføringen skjer oftest mellom ukastrerte hannkatter som sloss. Hunnkatter kan også bli smittet gjennom parring om hannkattene biter dem dypt nok i nakken (men sjelden).

 


FIV kan kun smittes mellom kattedyr.

Tre stadier
 

Man deler sykdommen opp i tre faser:
1) Smittefasen: 4-6 uker etter eksponering av viruset
2) Passive fasen: Symptomfri periode som kan vare i opptil 9 år/hele livet

3) Terminell fase: Først her kan det kalles katteAIDS
 

 

Svært få katter med FIV utvikler FAIDS og dør av viruset
 

 

1) Smittfase:

Symptomene oppstår vanligvis 4-6 uker etter katten har blitt eksponert for viruset. Typiske tegn på infeksjon er at den får mild feber, blir slapp og får forstørrede lymfeknuter. Katten kan også være følsom for hud- og tarminfeksjoner under denne fasen.

2) Passive fase:
Latent eller subklinisk stadium hvor katten ikke viser noen tegn på sykdom. Dette stadiet kan vare i mange år. Under dette stadiet kan immunforsvaret svekkes langsomt. Når immunsvikten blir alvorlig, opptrer den tredje fasen. Det er ikke uvanlig at denne passive fasen varer i 7-9 år.

3) Terminell fase/FAIDS:
Den tredje fasen er den endelige eller AIDS-lignende fasen. Det er viktig å vite at ikke alle katter med FIV utvikler FAIDS. Det er faktisk ganske sjelden og kattene dør vanligvis av helt andre, vanlige årsaker.

FAIDS forekommer oftest hos katter fra 5-12 år. I løpet av dette siste kliniske stadiet virker ikke kattens immunforsvar ordentlig. Viruset dreper viktige celler i immunforsvaret og gjør katten svært utsatt for infeksjoner. Ofte er de forårsaket av organismer som vanligvis ikke forårsaker alvorlig sykdom hos katter, men siden immunforsvaret ikke kan holde dem i sjakk, forplantes de raskt og gir sykdom. Disse kalles opportunistiske infeksjoner.

Vanlige opportuniske infeksjoner:

  • Bakterielle

  • Sopprelaterte

  • Parasittiske

  • Kronisk tannkjøttbetennelse (vanlig hos FIV+)

  • Rhinitt (betennelse i neseslimhinner)

  • Kreft

  • Svulster
     

Viruset virker også immunstimulerende og dette kan føre til såkalt immunmedierte sykdommer der kattens immunforsvar angriper sine egne celler. Du vil da ofte se at katten har èn eller flere nokså vanlige og ellers harmløse infeksjoner, men som kommer tilbake eller ikke vil gi seg tross behandling. Viruset angriper trossalt immunforsvaret, så det kan være nødvendig å behandle katten over flere måneder for å oppnå resultater. I dette siste stadiet er levetiden vanligvis maks 1 år.

 

Dersom katten din har testet positivt FIV med pålitelige test og bekreftende test, og får infeksjoner og plager som ikke gir seg tross omfattende behandling, kan det et tegn på at immunforsvaret er så svekket at katten kanskje ikke vil ha en lang og god fremtid igjen.

 

Viktige ord å forstå før vi går videre:

Antistoffer: Immunforsvarets "soldater"

Antigener: Fremmed stoffer som potensielt kan være farlig

Fullblod: Blod som inneholder både røde og hvite blodceller, blodplater og plasma.

Tester

Det finnes en rekke tester som kan avsløre muligheten for at det finns et FIV-virus, men det er viktig at du vet at det ikke automatisk betyr at katten er varig smittet. Les mer for å finne ut hvordan du kan få et pålitelig testsvar.


IDEXX: Verdens største veterinærlaboratorium

Indirekte test:

Det vanligste å gjøre når man ikke vet om en katt har FIV er å starte med en indirekte test. Indirekte tester leter ikke etter viruset i blodet, men antistoffer. Ofte begynner man med en snaptest som dyrlegen har på klinikken sin. Denne gir et raskt svar på om katten har antistoffer for FIV, men disse testene gir svært mange falske svar og kan uansett ikke fortelle om katten har viruset.

 

De vanligste og mest brukte testene er indirekte tester, dvs. tester som ikke leter etter viruset, men antistoffene mot viruset. Antistoffer er immunforsvarets soldater som kjemper mot potensielle farlige stoffer kroppen er i kontakt med. Antistoffene kan bekjempe bakterier og virus, derfor må man aldri ta èn antistofftest for en positiv diagnose. Det kan ta flere uker for immunforsvaret å produsere nok antistoffer til å måles, så er katten nysmittet trenger det ikke å vises på testene. At en katt er positiv for antistoffer trenger heller ikke å bety at katten har FIV.
 

  • IDEXX FIV Antigen ELISA-test:
    Dette er IDEXX (tysk veterinærlaboratorie) sin snaptest som er den mest pålitelige starttesten. Et billigere alternativ er Witness-testen. IDEXX-tester må sendes til IDEXX og kan ikke analyseres lokalt. Man kan selvfølgelig gjøre lokale snaptester, men disse kan gi mange falske svar. Man må alltid gjøre bekreftelsestester for å få et pålitelig FIV-svar.


  • ELISA-testen er den vanligste og raskeste testen veterinærer kan utføre, og den gir deg svar på noen få minutter. ELISA kalles noen ganger en "snap", "cite" eller "combo"-test. Den tester både for FIV og FeLV samtidig, men forskjellig i det som er testet (antistoffer for FIV og antigener for FeLV). Testen er en god "generell indikator", men ikke alltid å stole på da den er sensitiv og kan gi et falskt positivt svar. Det er derfor lurt å ta en grundigere test for å bekrefte svaret på ELISA-testen. Den kanskje største faren med ELISA-testen skyldes operatørfeil. Testen tar bare noen minutter å gjennomføre, men timingen er viktig; Hvis testen ligger for lenge, kan det endre resultatet! Et ekte negativt resultat kan vende seg til en falsk positiv hvis testen ligger for lenge før du sjekker - en mulig dødelig feil! Det er også potensielle problemer med lagring av testmaterialene og temperaturen i bruk og lagring; Så påliteligheten av resultatet har så mye å gjøre med måten den brukes på. Det er derfor viktig at en positiv test er bekreftet med et av de andre testsystemene.
     

  • IDEXX FIV Western Blot
    Et positivt resultat fra Western Blot anses å være meget pålitelig, forutsatt at en potensiell infeksjon fant sted mer enn tre uker tidligere, slik at antistoffene har hatt tid til å utvikle seg.

 

 

Uansett hvilke av disse testene som har blitt benyttet,

burde man alltid ta en bekreftende test etter to måneder eller mer.


 

Direkte tester:
Det finnes mer sjeldne tester som faktisk tester for selve viruset.
 

  • PCR
    PCR (Polymerase Chain Reaction) tester faktisk for selve virusets DNA, og kan teste både kattunger og voksne katter. Den kan også brukes på et tidligere stadium etter infeksjon, da man ikke er avhengig av å vente til at antistoffene skal dannes. Det er ikke mange laboratorier som utfører PCR-testen, så avhengig av hvor du er kan det være vanskelig å ordne.

    Hovedproblemet med PCR er at den er kjent for å gi mange upålitelige negative svar. Årsakene er mange og komplekse, men det betyr at det ikke kan påberopes for fullt ut å eliminere sjansen for infeksjon tross at man har testet negativt. Et positivt resultat fra en PCR anses imidlertid for å være pålitelig. En årsak til at PCR kan gi falske negativer er at den ikke oppdager visse deler av FIV, så hvis det brukes til å kontrollere om en kattunge faktisk har viruset, burde man også teste kattemor for bekreftelse. Dette vil avgjøre om et negativt resultat er mer eller mindre sannsynlig å være pålitelig.
     

  • Virusisolasjon
    Dette er den mest pålitelige testen av alle, men den innebærer langvarig laboratoriearbeid over flere uker, og derfor er den helst bare brukt i forskningssituasjoner.

Risikogrupper

Særlige risikogrupper for FIV er...

  • hannkatter som er mye ute

  • katter som sloss

  • katter som blitt bitt av andre katter

  • ukastrerte katter (begge kjønn)

  • brunstige hunnkatter

  • katter bor i områder hvor det er mye kattere

  • katter som er ofte syke og har dårlig immunforsvar

  • drektige katter/kattemødre

  • katter som har vært hjemløse
     

 

Dersom katten din faller innom en eller flere av disse risikogruppene burde du teste den. Påliteligheten av de kommersielle testene er varierende, derfor er det anbefalt at man tester katten to-tre ganger uansett resultat. Negativt testede katter kan også være smittet da det er konstatert smitte hos 10-20% av dem. 



Scroll lenger ned for å lese om hvordan det er å ha en FIVkatt.

Forebygging

Det aller beste du kan gjøre for å forebygge at katten din blir smittet av FIV er å få den kastrert tidlig - før den får gå ute. Kastreringen i seg selv er ingen vaksine, men den vil i de aller fleste tilfeller gjøre katten mer hjemmekjær, at den sloss mindre og minimere sjansen for at den vil prøve å parre seg. Jo roligere og mer inneglad katt du har, dess sikrere er katten din. Å ha innekatt eller kun lufte katten i sikret utegård er den eneste sikre beskyttelsen.

Utbredelse

Hyppigheten av FIV er ca. 1,2 -4% i friske lavrisikokatter og 11-14% i syke og høyrisikokatter, ifølge Kari Mills sin lærebok. Flere studier viser at eierløsekatter ikke er/har en større risiko for spredning av FIV enn eide katter. Av de smittede er hannkatter hyppigst infisert, fordi det er de som sloss mest og blir bitt. På verdensbasis anslås 3-4% av katter å ha FIV og 6-7% av Norges kattebestand.

Å ha en FIVkatt

FIV-katter har de samme behovene som en ikke-infisert katt. Det viktigste å ta hensyn til er at katten ikke bor med aggressive eller kranglete katter, og at du prøver å holde katten din så frisk som mulig.

 

Gode råd:

  • Renslighet: Et rent miljø hjelper både på helse og trivsel

  • Unngå stressfaktorer (alle katter er hypersensitive).

  • Gi katten din et kvalitetsfôr (det beste du har råd til)

  • Jevnlige helsesjekker hos en kyndig veterinær, ta blodprøver ca. èn gang i halvåret og følge opp katten med de vanlige vaksinene hvert år.

  • Behandle katten for alle plager og sekundære infeksjoner.

  • Kastrer katten da den vil sloss mindre og ikke ha samme behovet for å reprodusere seg.

  • Holde katten innendørs - ikke bare for å unngå at katten smitter andre katter, men også for å forhindre at katten får infeksjoner, noe FIV-katter kan være ekstra følsomme for.

  • Gi katten immunstyrkende tilskudd som f.eks. L-lysine.

 

 

Vennlige FIVkatter kan bo med andre vennlige katter

Nye veterinærrapporter viser at FIV-positive katter kan leve med ikke-infiserte katter! Siden FIV bare smitter gjennom blod, er det ikke noe farlig at kastrerte, infiserte katter lever sammen med ikke-infiserte kastrerte katter. De kan spise/drikke av samme matskål og bruke samme dokasse. Katter i kolonier eller i hus med flere katter sloss sjelden og er neppe en trussel for hverandre dersom de går godt overens.

 

 

Behandling og prognose

Som tidligere nevnt kan katter leve symptomfri med viruset i 7-10 år, tatt i betraktning at kattene sjelden blir smittet før de er 2 år gamle (størst risiko etter 6 år). Det er derfor verdt å la en frisk FIV-katt leve da disse tallene er kompatible med et ganske vanlig langt katteliv.

Dersom du møter en veterinær som bastant ønsker å avlive en FIV-smittet katt som er frisk, burde du oppsøke en annen.

Det finnes ulike behandlingsstrategier (hovedsaklig å behandle infeksjoner ettersom de kommer og hindre at katten blir utsatt for skader og infeksjoner), og det utvikles også behandling (som har vist seg å fungere) basert på å styrke immunforsvaret til katten.

Det finnes en vaksine mot FIV, men den er ikke sett brukt i Norge. En spesiell livsvarighet for FIV-katter er så individuell at det kan vi ikke anslå, men de kan leve like lenge som en ikke-infisert katt - særlig med god, enkel tilrettelegging.

 

Viktig å merke seg

  • Mange veterinærer holder seg ikke oppdatert på siste forskning ang. FIV, og vil fortsette å fortelle katteeiere at en infisert katt alltid vil være syk og at den vil dø en grusom død. I tillegg kan de si at katten vil smitte andre gjennom kloring og annen harmløs kontakt, noe som IKKE er sant.
     

  • Dessverre dreper også mange organisasjoner FIV-katter umiddelbart dersom katter har testet positivt for FIV. Andre gir katten et par dagers sjanse for å bli adoptert og avliver dersom katten ikke får et hjem raskt. No-kill-organisasjoner (som oss) avliver dem ikke uten at kattene ikke kan hjelpes.
     

  • På internett finnes det utallige utdaterte informasjonssider om FIV, så ikke tro på alt du leser. Ta heller kontakt med en no-kill-organisasjon og spør om deres erfaring og kunnskap.

FAKTA om FIV-positive katter

  • FIV er ikke det samme som katteAIDS.

  • De trenger ikke å være syke og lide.

  • De kan bare smitte andre katter gjennom å bite dem dypt.

  • De får vanligvis ikke noe kortere eller dårligere liv.

  • Viruset er sjelden årsaken til at de dør.

  • FIV-positive kattunger er sannsynligvis ikke positive. De har bare testet positivt for antistoffene fra FIV. Retest etter ett halvt år.

  • De må ikke nødvendigvis leve adskilt fra andre katter.

  • De må ikke avlives bare fordi de tester positivt for FIV.

  • FIV ødelegger ikke immunsystemet totalt, slik som mange tror.

  • FIV smitter ikke andre dyrearter eller mennesker.

Oppsummering og fakta

(Av veterinær Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist for hund og katt)

  • FIV har eksistert hos katter i svært lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto på 1970-tallet.

  • FIV er tilpasset katten. HIV er ennå ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.

  • Smitte hos katt spres kun med bitt – ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for å forebygge smitte.

  • Katter i kolonier biter hverandre sjelden, derfor er det liten smitte i kattekolonier.

  • I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert på egen undersøkelse).

  • Symptomene på FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten å vise tegn på sykdom. Andre kan få mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfør inntakte hannkatter på ca 10-12 år.

  • Smittede katter skal ikke avlives!

  • FIV er ikke farlig for mennesker.

  • Jeg studerte en kattekoloni i over ett år. Det ble ikke overført virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overført smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nål ved vaksinering og annen behandling overføre smitte.

Kilder

https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1098612X19895940

http://norskhuskattforening.net/

http://www.fivcats.com/

http://www.catster.com/lifestyle/cat-health-vet-study-fiv-positive-cats-living-together

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/24698667/