top of page

FIV & FAIDS

FIV/FAIDS vekker ofte store reaksjoner og hysteri med seg da mennesker flest forbinder den med den humane versjon. Men FIV er ikke det samme som HIV, så det er ekstremt viktig å sette seg inn i fakta og ikke la seg lure av vranglæren og skremselspropagandaen som finnes blant mange veterinærer.

PS: Våre infosider om FIV og FeLV er basert på nyeste forskning og erfarne kilder
(se nederst på siden).

Hva er FIV?
FIV står for felint immunsviktvirus og er kattenes versjon av HIV. De er samme type virus som kun kan smitte sin egen art (derav F for felin = katt og h for human), men ellers er de svært forskjellige og burde ikke sammenlignes. 

FIV ble først oppdaget i 1986, selv om det har eksistert i hundrevis av år. Fordi det bare har vært kjent i noen tiår, lærer vi fortsatt om det. Det finnes derfor forferdelig mye feil og utdatert informasjon om viruset på internett, blant veterinærer og dyrevernorganisasjoner. 

FIV fungerer slik at det knytter seg til noen celler fra immunforsvaret. Viruset virker svært sakte, derfor tar det lang tid om det begynner å gjøre nok skade på immunforsvaret til at det påvirker kattens helse. De fleste katter med FIV opprettholder et sterkt immunforsvar i mange år eller hele livet. De fleste FIV-katter lever like lenge som andre katter med godt stell.

 



FIV er IKKE det samme som katteAIDS

 

Risikogrupper

Særlige risikogrupper for FIV er...

  • hannkatter som er mye ute

  • katter som sloss

  • katter som blitt bitt av andre katter

  • ukastrerte katter (begge kjønn)

  • brunstige hunnkatter

  • katter som bor i områder hvor det er mye katter

  • katter som er ofte syke og har dårlig immunforsvar

  • drektige katter/kattemødre

  • katter som har vært hjemløse
     

 

Dersom katten din faller innom en eller flere av disse risikogruppene burde du teste den. Påliteligheten av de kommersielle testene er varierende, derfor er det anbefalt at man tester katten to-tre ganger uansett resultat. Negativt testede katter kan også være smittet da det er konstatert smitte hos 10-20% av dem. 

Forebygging

Det aller beste du kan gjøre for å forebygge at katten din blir smittet av FIV er å få den kastrert tidlig - før den får gå ute. Kastreringen i seg selv er ingen vaksine, men den vil i de aller fleste tilfeller gjøre katten mer hjemmekjær, at den sloss mindre og minimere sjansen for at den vil prøve å parre seg. Jo roligere og mer inneglad katt du har, dess sikrere er katten din. Å ha innekatt eller kun lufte katten i sikret utegård er den eneste sikre beskyttelsen.

FIV-vaksinen
Vaksinen er ikke tilgjengelig i Norge og også Nord-Amerika sluttet å bruke den i 2016. FIV-vaksinen er en adjuvansvaksine, som betyr at den inneholdt tilsetningsstoffer som stimulerer immunforsvaret. Dette vakte bekymring for sarkom (kreft) som kan utvikle seg på injeksjonsstedet når en vaksine inneholder adjuvans. Vaksinen er derimot tilgjengelig i Australia, New Zealand og Japan. Katter som har fått FIV-vaksinen vil teste positivt på antistofftester, og dette kan gi et falskt positivt resultat der.

Smitte
Viruset sitter i kattens spytt og blod, men er vanskelig å overføre til andre katter. Da må en FIV-bærende katt bite en annen katt slik at viruset blir trengt dypt ned i blodstrømmen og det må tilføres rikelig med spytt. Viruset er så skjørt at de ikke klarer å leve lenge utenfor kroppen. Det blir drept av av lys, varme og vanlige vaskemidler. Det er rett og slett nok at spyttet tørker for at viruset dør.

Om en frisk katt skulle få i seg vått spytt fra en FIV-positiv katt, er det også usannsynlig at katten blir smittet fordi viruset kommer seg ikke forbi slimhinnene og vil bare dø i kattens mage. Skal viruset kunne taes opp gjennom munnen må det være ti tusen ganger mer viruset tilstede.

 

Kattemødre og kattunger

Selv om kattungene til en FIVinfisert mor er mye eksponert for viruset, er de også ganske beskyttet. Du leste nettopp hvor skjørt viruset er og både morkaken og slimhinnene er sterke barrierer for kattungene. Vær klar over at kattemor kan overføre antistoffene for FIV til ungene gjennom melka, derfor kan kattunger få positive svar på antistofftester. Dette betyr ikke at kattungene har FIV. For å bekrefte om en kattunge er smittet må man teste den minst 2 måneder etter at den er blitt separert fra sin mor og helst etter at den er fylt 6 mnd.  
 

Utbredelse

Hyppigheten av FIV er ca. 1,2 -4% i friske lavrisikokatter og 11-14% i syke og høyrisikokatter, ifølge Kari Mills sin lærebok. Flere studier viser at eierløsekatter ikke er/har en større risiko for spredning av FIV enn eide katter. Av de smittede er hannkatter hyppigst infisert, fordi det er de som sloss mest og blir bitt. På verdensbasis anslås 3-4% av katter å ha FIV og 6-7% av Norges kattebestand.

 

 


FIV kan kun smittes mellom kattedyr.

Symptomer

Symptomer på FIV kan lett forveksles med veldig mange andre sykdommer da symptomene kan være mange. Er mange av symptomene tilstede og katten er i en risikogruppe er det anbefalte å teste den for FIV.

FIV kan infisere eller skade hvite blodceller (WBC-verdier) som kan gjøre katten mer sårbar for infeksjoner. Kattene har ofte lavere verdier av neutrofile (en type hvite blodceller) og er anemiske (har lave rødeblodceller - blodmangel). 

Vanlige symptomer når FIV gir sykdom:

- Feber som kommer og går eller varer uforklarlig

- Langvarig diarè

- Dårlig apetitt

- Vekttap, avmagring

- Alvorlig munn- og tannkjøttsykdom

- Gjentakende øvre luftveisinfeksjoner med rennende øyne og nese

- Ørekanalinfeksjoner

- Gjentakende urinveisinfeksjoner.

 

Ofte behøver katten lengre behandling enn hva som er vanlig for ellers harmløse infeksjoner.

Det anslås at 50% av FIVkatter vil få kroniske munnproblemer, 30% vil få øvre luftveisproblemer og 10-20% har diarè. Mange viser også nevrologiske tegn som demens. FIVkatter kan være mer utsatt for å utvikle lymfom.


 

Tester

Det finnes en rekke tester som kan avsløre muligheten for tilstedeværelsen av et FIV-virus, men det er viktig at du på forhånd vet hva de gjør og hva resultatet betyr. Les mer for å finne ut hvordan du kan få et pålitelig svar.

Når burde man teste katten for FIV?

Dersom katten din faller under risikogruppene som er nevnt tidligere, er blitt dypt bitt eller har hatt gjentakende symptomer, burde man vurdere å ta en test. Husk at det ikke er noe poeng i å teste kattunger yngre enn 6 mnd. eller katter som har vært eksponert for mindre enn for 60 dager siden.


 

Viktige ord å forstå før vi går videre:

Antistoffer: Immunforsvarets "soldater" som kjemper mot antigener.

Antigener: Fremmede proteiner fra virus, bakterier, sopp og andre mikroorganismer.

Fullblod: Blod som inneholder både røde og hvite blodceller, blodplater og plasma.

IDEXX: Verdens største veterinærlaboratorium.

 

Indirekte tester (antistofftester)

Det vanligste å starte med er å ta en indirekte test. Indirekte tester ser etter antistoffer eller antigener for virus. Da aktiverer de sine antistoffer for å prøve å bekjempe dem slik at viruset ikke kan flytte inn i kroppen permanent.

Etter at katten har blitt eksponert for viruset tar det ca. 60 dager før antigenene øker. Det vil si at man burde ikke stole på en indirekte test som ble tatt tidligere enn 60 dager etter katten ble eksponert for FIV. Eksponering kan være ulike typer kontakt med den smittede katten.

Enhver antistofftest kan gi falske negative resultater av ulike årsaker, som: 
- Det har gått for liten tid siden eksponering av viruset til at antistoffene vil synes på en test

- Feil ved tolking av resultat
- Feil håndtering eller lagring av testmateriale
- I sent stadie av FIV kan immunforsvaret ha blitt så svekket at det ikke produserer synlige nivåer antistoffer til testene. 


 

FIV er ingen dødsdom!

 

  • ELISA
    - Indirekte antistofftest
    - ImmunoFluorescent Assay
    - Raskest svar, men ikke nødv. pålitelig

    Dette er den typiske "snap"-testen som de fleste starter med. Den kalles også "cite-" og "combo"-test. Den er et naturlig startvalg fordi de fleste klinikker har den og fordi den gir deg svar på få minutter. ELISA tester både for FIV og FeLV samtidig, men på ulike måter. Den ser etter antistoffer for FIV og antigener for FeLV. Det er ok å starte med denne testen for å få en idè, men man må være klare over at den er veldig sensitiv og kan gi falske positive svar.

    Problemene med ELISA:
    Leser man ikke av resultatet på eksakt riktig tidspunkt, kan et egentlig negativt svar vise et falskt positivt. Mange ganger kan dette bli en dødelig feil, for mange velger å unødig avlive katter som tester positivt på en snaptest eller som tester positivt for FIV i det hele tatt. Det kan også potensielt skje problemer med lagring av testmaterialene og temperaturen i bruk og lagring, så påliteligheten kommer an på håndteringen av testen både før og under bruk.

    Det er derfor utrolig viktig at en positiv ELISA-test blir bekreftet med en av de andre (tregere) testene.



     

  • IFA
    - Indirekte antistofftest
    - ImmunoFluorescent Assay
    - Blodet må sendes inn for analyse

    IFA er generelt veldig pålitelig så lenge den håndteres forsiktig og tolkes rett. En sjelden gang kan også falske positive svar skje her, men det er vanligvis pga.  så forsiktig håndtering og tolkning er veldig viktig. Til sammenligning med ELISA er IFA også veldig sensitiv, men også nokså spesifikk i likhet med Western Blot. 


     

  • Western Blot
    - Den mest pålitelige antistofftesten
    - Protein Immunoblot
    - Blodet må sendes inn for analyse

    Denne testen anses å være pålitelig dersom det er gått over 60 dager siden katten var eksponert for viruset, men den kan ikke skille mellom ekte infeksjon eller om katten en FIVvaksine. Vaksinering for FIV er derimot ikke så vanlig i Norge, men det finnes varianter av den vanlige årsvaksinen som inkluderer FIVvaksinen. 

    Testen krever tekniske eksperter for tolkning og svaret er nært 100% pålitelig, derfor er Western Blot en god bekreftende test. Så hvorfor ikke bare starte med en WB? Man kan det, men det er ofte ikke ønsket fordi det er en dyrere og tregere test. 

     

Aldri avgjør en katts skjebne ved en positiv ELISA-test.
Alltid "bekreft" svaret med WB eller PCR.



 

  • PCR:
    - Direkte test
    - Polymerase Chain Reaction
    - Utføres ikke av alle laboratorier 

    PCR tester faktisk for selve virusets DNA, og kan teste både kattunger og voksne katter. Den kan også brukes på et tidligere stadium etter infeksjon, da man ikke er avhengig av å vente til at antistoffene skal dannes. 

    Problemet med PCR:
    Hovedproblemet med PCR er at den er kjent for å gi mange upålitelige negative svar. Årsakene er mange og komplekse, men det betyr at det ikke kan påberopes for fullt ut å eliminere sjansen for infeksjon tross at man har testet negativt. Et positivt resultat fra en PCR anses imidlertid for å være pålitelig. En årsak til at PCR kan gi falske negativer er at den ikke oppdager visse deler av FIV, så hvis det brukes til å kontrollere om en kattunge faktisk har viruset, burde man også teste kattemor for bekreftelse. Dette vil avgjøre om et negativt resultat er mer eller mindre sannsynlig å være pålitelig.


     

  • Virusisolasjon
    Dette er den mest pålitelige testen av alle, men den innebærer langvarig laboratoriearbeid over flere uker, og derfor er den helst bare brukt i forskningssituasjoner.

Fire faser

1) Smittefasen: 4-8 uker etter eksponering av viruset.
2) Passive fasen: Symptomfri periode som kan vare i opptil 9 år/hele livet.

3) Svekket fase: Kattens immunforsvar begynner å bli svakere.

4) Terminell fase: Først her kan det kalles katteAIDS
 

1) Akutt fase:

Symptomene oppstår vanligvis 4-6 uker etter katten har blitt eksponert for viruset. Typiske tegn på infeksjon er at den får mild feber, blir slapp og får forstørrede lymfeknuter. Katten kan også være følsom for hud- og tarminfeksjoner under denne fasen og blodprøver kan vise anemi.

2) Den passive fasen:
Etter den akutte infeksjonen kommer en latent periode som kan vare fra måneder til 12 år. Her kan katten virke frisk og uten symptomer, for viruset ligger i "dvale". 

3) Svekket fase:
Etterhvert kan tegn på kronisk immunsvekkelse opptre og utvikles gradvis (igjen over måneder eller år). Opplever katten flere problemer enn tidligere, kan det tyde på at katten har nådd fase tre. Her er den mer sårbar for sekundære infeksjoner og immunmedierte sykdommer. Denne fasen utvikles vanligvis mange år etter katten ble smittet.

"Immunmediert sykdom" vil si at kattens immunforsvar angriper sine egne celler. Katten har da ofte uforklarlige symptomer og noe som vanligvis ville vært relativt harmløse infeksjoner.

4) Terminell fase/FAIDS:
Den fjerde/siste fasen er den endelige eller AIDS-lignende fasen. FAIDS forekommer oftest hos katter fra 5-12 år. I løpet av dette siste kliniske stadiet virker ikke kattens immunforsvar så godt mer og kan gi rask sykdom. Dette kalles opportunistiske infeksjoner.

Levetiden er ofte bare 2-3 måneder dersom katten når dette stadiet.
 

Vanlige opportuniske infeksjoner:

  • Bakterielle

  • Sopprelaterte

  • Parasittiske

  • Kronisk tannkjøttbetennelse (vanlig hos FIV+)

  • Rhinitt (betennelse i neseslimhinner)

  • Neurologiske problemer

  • Svulster

  • Kreft


OBS: Ikke alle katter med FIV utvikler FAIDS. Det er faktisk ganske sjelden og kattene dør vanligvis av helt andre, mer vanlige årsaker.

Svært få katter med FIV utvikler FAIDS og dør av viruset.

De dør vanligvis av andre årsaker.

Å ha en katt med FIV

FIV-katter har de samme behovene som en ikke-infisert katt. Det viktigste å ta hensyn til er at katten ikke bor med aggressive eller kranglete katter, og at du prøver å holde katten din så frisk som mulig.

 

Gode råd:

  • Renslighet: Et rent miljø hjelper både på helse og trivsel

  • Unngå stressfaktorer (alle katter er hypersensitive).

  • Fôr katten best mulig.

  • Jevnlige helsesjekker hos en kyndig veterinær. Vi anbefaler kontroller med blodprøver hvert halvår for å følge med symptomer, røde og hvite blodceller.

  • Behandle katten for alle fysiske plager, parasitterinfestasjoner og sekundære infeksjoner.

  • Kastrer katten da den vil sloss mindre og ikke ha samme behovet for å reprodusere seg.

  • Holde katten innendørs - ikke bare for å unngå at katten smitter andre katter, men også for å forhindre at katten får infeksjoner, noe FIV-katter kan være ekstra følsomme for.

  • Gi katten aktuelle kosttilskudd.

 

Anbefalte kosttilskudd

Vi anbefaler alle å gi relevante kosttilskudd til kronisk "syke" katter. 
 

  • NHV Felimm:
    Et naturlig tilskudd spesielt laget for FIVdiagnostiserte katter.
    Kjøp: NVH sin nettside eller Amazon.
     

  • Lactoferrin:
    Kan hjelpe katter med tann- og tannkjøttproblemer som stomatitt og gingivitt.
    Kjøp: Amazon
     

  • L-Lysine:
    Hjelper å styrke immunforsvaret.
    OBS: Kan bryte ned noe taurin i kroppen, så sørg for at katten får nok taurin i tillegg.
    Kjøp: eBay eller Amazon
     

  • Multivitaminer:
    Finnes i utallige varianter! Sørg for at det du går for er laget for katter.
    Kjøp: På dyrenettbutikker, eBay, i dyrebutikker eller enkelte klinikker.
     

  • Bach: Gorse Flower Essences:
    Kan forebygge depresjon. 
     

  • Erythropoietin:
    Et kunstig hormonsupplement som kan hjelpe økningen av røde blodceller uten å trigge viruset.
    Kjøp: Må skrives ut på resept av veterinæren. Har ikke erfart dette, så vet ikke om det er tilgjengelig på norskt marked. 

 


 

Fôring
Vi har alltid sagt at en av de viktigste sykdomsforebyggende tiltakene man kan gjøre for katten sin er å fôre dem best mulig. Vi har en ganske informativ kostholdsside man kan lese. Der står det hvordan man fôrer katter naturlig og sunt. Prøv å ta hensyn til næringsbehovene de har som kjøttetere og styr unna kommersiell propaganda. 


Har du ikke erfaring eller kunnskapen til å råfôre trygt, burde du ikke gjøre det uansett hvilken katt du har. Ikke gi rått kjøtt, rått egg eller upasteuriserte meieriprodukter for å unngå bakterie- og parasittinfeksjoner fra maten.



 

Samvære med andre dyr

Mange påstår at katter med FIV ikke kan være sammen med andre katter. Så svart-hvitt er det ikke. Siden FIV bare smitter gjennom blod, kan katter dele samme mat- og drikkeskåler og bruke samme dokasse. Som nevnt tidligere er viruset svært skjørt og en katt må bite dypt ned i blodstrømmen og lenge nok for å overføre nok spytt til at sjansen for overføring er der. Det er derfor en svært liten risiko for at katter som er vennlig innstilt til andre katter, som er kastrerte og ikke har en interesse for å slåss smitter en katt de møter eller bor med. Nye veterinærrapporter stadfester også dette.




 

Behandling og prognose

Som tidligere nevnt kan katter leve symptomfri med viruset i 7-10 år, tatt i betraktning at kattene sjelden blir smittet før de er 2 år gamle (størst risiko etter 6 år). Det er derfor verdt å la en frisk FIV-katt leve da disse tallene er kompatible med et ganske vanlig langt katteliv.

Dersom du møter en veterinær som bastant ønsker å avlive en FIV-smittet katt som er frisk, burde du oppsøke en annen.

Det finnes ulike behandlingsstrategier (hovedsaklig å behandle infeksjoner ettersom de kommer og hindre at katten blir utsatt for skader og infeksjoner), og det utvikles også behandling (som har vist seg å fungere) basert på å styrke immunforsvaret til katten.


 

Behandlinger
En kur finnes dessverre ikke. Det finnes noen antivirale og immunmodulerende behandlinger, men de kan komme med alvorlig bivirkninger. Man må vurdere om disse medisinene er verdt det for den aktuelle katten. Målet med dem er å redusere kliniske symptomer og forlenge livet.

Den vanligste antivirale behandlingen er Zidovudine eller AZT. Det gies to ganger daglig og hjelper best katter med alvorlig betennelse i munnen (stomatitt) eller som har neurologiske symptomer.
 

Viktig å merke seg

  • Mange veterinærer holder seg ikke oppdatert på siste forskning ang. FIV, og vil fortsette å fortelle katteeiere at en infisert katt alltid vil være syk og at den vil dø en grusom død. I tillegg kan de si at katten vil smitte andre gjennom kloring og annen harmløs kontakt, noe som IKKE er sant.
     

  • Dessverre dreper også mange organisasjoner FIV-katter umiddelbart dersom katter har testet positivt for FIV. Andre gir katten et par dagers sjanse for å bli adoptert og avliver dersom katten ikke får et hjem raskt. No-kill-organisasjoner (som oss) avliver dem ikke uten at kattene ikke kan hjelpes.
     

  • På internett finnes det utallige utdaterte informasjonssider om FIV, så ikke tro på alt du leser. Ta heller kontakt med en no-kill-organisasjon og spør om deres erfaring og kunnskap.

FAKTA om FIV-positive katter

  • FIV er ikke det samme som katteAIDS.

  • De trenger ikke å være syke og lide.

  • De kan bare smitte andre katter gjennom å bite dem dypt.

  • De får vanligvis ikke noe kortere eller dårligere liv enn andre katter.

  • Viruset er sjelden årsaken til at de dør.

  • FIV-positive kattunger er oftest ikke bærere av viruset. Retest senere!

  • De må ikke nødvendigvis leve adskilt fra andre katter.

  • De må ikke avlives bare fordi de tester positivt for FIV.

  • FIV ødelegger sjelden immunforsvaret totalt som mange tror.

  • FIV smitter ikke andre dyrearter eller mennesker.

Oppsummering og fakta

(Av veterinær Kjetil Ueland, offentlig godkjent spesialist for hund og katt)

  • FIV har eksistert hos katter i svært lange tider. Dette er ulikt HIV hos menneske som oppsto på 1970-tallet. FIV ble oppdaget først i 1986 i Nord-Amerika.

  • FIV har tilpasset seg katten. HIV er ennå ikke tilpasset mennesket. Det vil ta mange generasjoner.

  • Smitte hos katt spres kun med bitt – ellers ikke. Kastrering av hann- og hunnkatt er det viktigste tiltaket for å forebygge smitte.

  • Katter i kolonier biter hverandre sjelden, derfor er det liten smitte i kattekolonier.

  • I 1991 var forekomsten FIV i Norge ca 10% (tall basert på egen undersøkelse).

  • Symptomene på FIV er nedsatt immunforsvar/motstandskraft. Mange katter lever et helt liv uten å vise tegn på sykdom. Andre kan få mange infeksjoner m.m. mot slutten av livet jamfør inntakte hannkatter på ca 10-12 år.

  • Smittede katter skal ikke avlives!

  • FIV er ikke farlig for mennesker.

  • Jeg studerte en kattekoloni i over ett år. Det ble ikke overført virus fra positive hunnkatter til kattungene. Det ble ikke overført smitte mellom kattene. Imidlertid kan bruk av samme nål ved vaksinering og annen behandling overføre smitte.

Kilder

https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/1098612X19895940

http://norskhuskattforening.net/

http://www.fivcats.com/

http://www.catster.com/lifestyle/cat-health-vet-study-fiv-positive-cats-living-together

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/24698667/

https://firstvet.com/us/articles/feline-immunodeficiency-virus

https://www.vet.cornell.edu/departments-centers-and-institutes/cornell-feline-health-center/health-information/feline-health-topics/feline-immunodeficiency-virus-fiv

http://www.fivtherapy.com/fiv_testing.htm?i=1#Testing%20for%20Antibodies

bottom of page