FIV & FAIDS

FIV/FAIDS vekker ofte store reaksjoner og hysteri med seg da mennesker flest forbinder den humane versjonen med en farlig, smittsom og nådeløs sykdom. Men selv om det stemmer, er det også ofte mulig å leve med lidelsen og det gjelder katter også. Det er trolig mye du ikke vet og siden viruset begynner å bli utbredt hos katter i Norge er det viktig at du er forberedt. Da kan du både forebygge at katten din og andre katter blir smittet.

Hva er FIV?
FIV står for felint immunsviktvirus og er kattenes versjon av HIV. Det er forårsaket av et lentivirus fra retrovirusfamilien, som betyr at det kun rammer katter. FIV kan i de verste tilfellene svekke kattens immunforsvar så mye at katten ikke tåler infeksjoner som ellers er helt vanlige eller ufarlige.

FIV ble først oppdaget i 1986, selv om det har eksistert i hundrevis av år. Siden det bare har vært kjent noen tiår, lærer vi fortsatt om det. Det finnes derfor forferdelig mye utdatert info om viruset på internett og en god del veterinærer er ikke oppdatert på ny forskning. Vi har basert oss på ny forskning og erfarne kilder i vårt infoskriv om FIV.

FIV fungerer slik at det knytter seg til noen celler fra immunforsvaret. Viruset virker svært sakte, derfor tar det lang tid før det begynner å gjøre nok skade på immunforsvaret til at det påvirker kattens helse. De fleste katter med FIV opprettholder et sterkt immunforsvar i mange år eller hele livet. De fleste FIV-katter lever like lenge som andre katter med godt stell.
 



FIV er IKKE det samme som katteAIDS


 

Tre stadier
Man deler sykdommen opp i tre faser:
- Smittefasen (4-6 uker etter eksponering til viruset)
- Den passive fasen (symptomfri periode som kan vare i opptil 9 år)

- Sluttfasen (først HER minner sykdommen om AIDS og gjør katten sårbar for infeksjoner)



FAIDS
Dersom en FIV-bærende katt utvikler alvorlig sykdom og ikke klarer å bli frisk, kan det være tegn på at FIV har utviklet seg til FAIDS. 
 



Smitte
Viruset sitter i kattens spytt og blod, men er vanskelig å smitte til en annen katt. Da må en FIV+katt bite en frisk slik at viruset blir trengt ned i blodstrømmen til den friske katten. Det er ikke påvist dråpesmitte med FIV og det smitter ikke gjennom deling av skåler, kattedo eller ved at katter steller hverandre. Dette er fordi viruset er så skjørt at de ikke klarer å leve lenge utenfor kroppen. Det blir drept av å tørke, lys, varme og vanlige vaskemidler. Det er rett og slett nok at spyttet tørker for at viruset dør. Om en frisk katt skulle få i seg vått spytt fra en FIV-positiv katt, er det også usannsynlig at katten blir smittet fordi viruset kommer seg ikke forbi slimhinnene og vil bare dø i kattens mage. Skal viruset kunne taes opp gjennom munnen må det være ti tusen ganger mer viruset tilstede.

Dette bekreftes av at kattunger født av FIV-positiv mor sjeldent er infisert med viruset. Morkaken beskytter dem imot det, men kattungene kan få antistoffer fra FIV gjennom morsmelka. Antistoffer kan gjøre at kattunger tester positivt på FIV-tester som ser etter antistoffer, men dette betyr ikke at katter har viruset. Selv om kattunger fra FIV-positiv mor er mye eksponert for viruset gjennom varmt spytt, er slimhinnene en så sterk barriere at de sjeldent blir smittet. For å bekrefte om en kattunge er smittet må den retestes etter 6 mnd. alder.

Overføringen skjer oftest mellom territorielle hannkatter som sloss eller under parring. Enhver kronisk syk katt bør mistenkes for å være FIV-smittet, spesielt hvis katten har hatt nær kontakt med andre, frittløpende katter. 

FIV-viruset smitter ikke fra kattedyr til andre dyr eller mennesker.