Dermatofytose

Hva er det?

Dermatofytose er en soppinfeksjon som rammer hud, hår og tidvis negles hos dyr og mennesker. På folkemunnet kalles det ofte "ringorm", noe som er veldig forvirrende da det har ingenting med orm å gjøre. 

Det er tre typer soppinfeksjon som hovedsaklig rammer katter og hunder:

  • Microsporum canis

  • Microsporum gypseum

  • Trichophyton mentagrophytes

Risikogrupper

Dermatofytt-typene som rammer katter og hunder kan overføres mellom både tisse to artene, mennesker og andre pattedyr.
Faktorer som øker risikoen for smitte og infeksjon:

  • Alder - Dyr i enhver alder er utsatt, men unge dyr (særlig opptil 1 år) og eldre er ekstra utsatt.

  • Art og rase - Katter er mer utsatt enn hunder. Perser-katter og Yorkshire Terrier-hunder er realtivt sterkt utsatt, samme med langhårede katter generelt.

  • Immun-status - Dyr med tilstander som demper immunforsvaret, som FIV, FeLV, graviditet/amming, underernæring, som går på betennelsesdempende medisiner, har kreft eller sliter med stress er ekstra utsatt.

  • Tilstedeværende plager - Dyr med allerede tilstedeværende plager som hindrer dem i å stelle seg like godt og holde huden sterk (som f.eks. ved flåttallergi, overvasking og ytre parasitter) kan bli lettere infisert.

Smitte og spredning

Dermatofytter kan leve veldig lenge i miljøet. De kan feste seg til alle slags overflater, og kan spre seg til de som oppholder seg i miljøet det finnes i flere måneder - selv år. Det kommer an på temperatur og hvor mange dyr som bor sammen der, men i varmt klima hvor det også gjerne blir litt lummert og klamt, kan dermatofyttene leve lenge. 

 

- M. canis spres oftest ved kontakt med et infisert dyr eller forurenset miljø, derfor kan det bli et tort problem om man får det i større populasjoner.

- T. mentagrofytter smitter mest sannsynlig i kontakt med gnager-reder.

- M. gypseum smitter fra forurenset jord, selv om potensialet eksisterer for spredning fra dyr til dyr i et forurenset miljø.

Ringorm kan spres lett fra stellredskaper, forurensede leker og sengetøy, eller av mennesker på klær og hender. I naturen er inkubasjonsperioden for ringorm mellom 4 dager og 4 uker. Ringorm kan finnes på håret til dyr fra et forurenset miljø, selv når dyret i seg selv ikke viser noen tegn.

Diagnostisering

En nøyaktig diagnose av ringorm er svært viktig da konsekvensene av en falsk positiv test kan være alvorlige for dyret som er diagnostisert - særlig hos etater som avliver positivt testede dyr. En annen alvorlig konsekvens er ved falsk negativ, fordi da kan man spre soppen ytterligere. Dessverre finnes det ingen rask og pålitelig test for diagnosere etter ringorm. Det er måter å bekrefte tilstedeværelsen på, men ingen definitiv måte å bekrefte fravær bortsett fra ved nøye soppkultur og mikroskopisk undersøkelse.

Hvis det av praktiske hensyn er nødvendig å gjøre en "beste gjetning" uten å utføre en soppkultur, bør historie, kliniske tegn og resultater fra en Woods lampeundersøkelse vurderes samlet. F.eks. vil en klassisk ringformetlesjon hos en kattunge - spesielt hvis flere i kullet er berørt, sannsynligvis være ringorm selv om Woods lamperesultater er negative. På den andre siden er ringorm uvanlig hos voksne hunder, så selv en mistenkelig lesjon er mer sannsynlig å ha en annen årsak med mindre det er en svært suggererende historie (dvs. kjent nylig eksponering, endemisk område).