Dermatofytose
"Ringorm" - En plagsom, men ufarlig sopp
Mange blir overrasket når de hører ordet "ringorm" og lærer at det ikke har noe som helst med orm å gjøre. Det er nemlig kallenavnet på en soppinfeksjon som heter, "Dermatofytose".
​
Dermatofyttsopp lever av de døde cellene i hud og hår og forårsaker hos mennesker en klassisk rund, rød lesjon med en skaleringsring rundt kantene og normal utvinnende hud i sentrum. Fordi ringen av irritert, kløende hud så ut som en orm, fikk infeksjonen dette navnet fra gammelt av. Det karakteristiske ringutseendet er først og fremst et menneskelig fenomen. Hos dyr ser ringorm ofte ut som en tørr, grå, skjellende flekk, men kan også etterligne enhver annen hudlesjon. Det er derfor ikke alltid så enkelt å bare se med det blotte øyet om det er snakk om ringorm eller ikke.
​
​
FLERE TYPER DERMATOFYTTER
De ulike artene kommer fra forskjellige kilder, derav dyr og jord, så hvis du vet hvilken type dermatofytt det er snakk om kan du kanskje finne ut smittekilden.
Tre typer som hovedsakelig rammer katter og hunder:
-
Microsporum canis
-
Microsporum gypseum
-
Trichophyton mentagrophytes
​
​
SMITTE OG SPREDNING
Dermatofyttsporer er ekstremt hardføre i miljøet og kan leve i årevis. De forekommer oftest i varme, fuktige klima og der lever de særli lenge. De kan sitte i alle slags overflater, men kanskje ekstra godt i treverk, tekstil og jord. De tåler også de fleste vaskemidler, så det at du er veldig renslig hjelper sjelden. Men vi har tipsene litt lengre ned i artikkelen!
Overføringen skjer via hud-til-hud-kontakt og i kontakt med noe som har sporer på seg. Har du et dyr i hus om har sporer på seg så sprer sporene seg fort, fordi de elsker hår/pels og dyr røyter jo. Mennesker mister hudceller, så vi kan smitte hverandre ved å dele kammer og børster, klær, sengeklær, håndklær eller andre personlige pleievarer. Det er fordi vi mister hudceller hele tiden. Vi kan også bli smittet i garderober eller på bassengoverflater, og vi kan utvikle ringorm selv dersom vi er veldig fuktig på samme sted mye (atleter er særlig utsatte).
​
I prinsippet sies det at huden må være sårbar/slitt/skadet for at infeksjon skal kunne oppstå. Men de ulike typene dermatofytter er forskjellige og noen kan være ekstra sterke. Smitten kommer også an på helsestatusen på den som får det.
​
-
M. canis spres oftest ved kontakt med et infisert dyr eller forurenset miljø, derfor kan det bli et tort problem om man får det i større populasjoner.
-
T. mentagrofytter smitter mest sannsynlig i kontakt med gnager-reder.
-
M. gypseum smitter fra forurenset jord, selv om potensialet eksisterer for spredning fra dyr til dyr i et forurenset miljø.
​
​
​SYMPTOMER
I naturen er inkubasjonsperioden for ringorm mellom 4 dager og 4 uker. Noe av det vanskelige med dermatofytose er at du eller dyret kan ha det uten å ha noen symptomer. Man kan gå asymptomatisk i flere uker uten å utvikle infeksjon. Man kan derfor få panikk når man først oppdager at noen har det og føle at man har mistet kontroll over alt.
De vanligste symptomene:
Kløe
Rød ring-lesjon i huden
Hårløse flekker
Skjellaktige eller flassete hud i lesjonen
Typisk rundt/på ører, snute, labber og hale
Det er et størst problem i hjem hvor det er mange dyr, derfor er det ekstra kjedelig for dyrepensjonater å få det. Men prøv å ikke få panikk. Ja, ringorm er noe herk, men det er ikke farlig og det ER mulig å bli kvitt det.
​
Det typiske symptomet de fleste kjenner til er den røde ringen på huden. Den kan være ujevnt på overflaten og ha et skjellaktig utseende inni seg. Lesjonen kan, men trenger ikke å klø. Man kan også ha atypiske symptomer der infeksjonen ser ut som et annet hudproblem. Siden sporene lever av døde hudceller og hår så ser man typisk en hårløs flekk hos dyr. Noen dyr sine lesjoner kan også bli hyperpigmenterte.
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
DIAGNOSERING
Når du oppdater en hudlesjon på dyret ditt er det kjempeviktig at du tar dyret til veterinær. Varsle klinikken på forhånd at siden du ikke vet om det dyret ditt har er smittsomt, kan de slippe deg inn en alternativ vei for å hindre spredning. En nøyaktig diagnose av ringorm er svært viktig for å kunne sette i gang riktig behandling. Husk at dersom du mistenker at ètt av dyrene dine har det, må du anta at alle er smittet.
Ringorm kan minne om andre problemer
Du må vite at ringorm kan også ligne på andre hudproblemer, så dette er hvorfor du alltid må utrede katten skikkelig for å få riktig diagnose. Lopper, midd og ulike skabb kan gi kløe og hårløse flekker, men også allergi, stress og angst som får katter til å overslikke. Med feil diagnose kan du ri sikere å gi katten feil medisin.
​
Tester:
Det finnes ingen raske og pålitelige tester for å diagnosere ringorm, så man burde alltid ta flere for å være ekstra grundig og unngå å få et falskt negativt svar.
-
Soppkultur
For å utføre en soppkultur skraper veterinæren din av litt hår- og hud fra katten din og sender det inn til et laboratorie - vanligvis iDexx i Tyskland. Der utfører laboratoriet en "dyrkning" hvor de plasserer hår- og hudprøver på et kulturmedium i forsøk på å vokse frem en av ringormsoppene. Fordelen med denne testen er at den ikke bare kan bekrefte ringorm, men den kan også fortelle nøyaktig hvilken soppsort som er der. Å vite det hjelper å finne ut hva smittekilden er.
Ulempen er imidlertid at sopp krever minst 10 dager for å vokse ut. Dessverre er falske negative kulturer ikke uvanlige. Dette er også den eneste testen som er nyttig for å avgjøre om dyr er en asymptomatisk bærer. De andre testene krever en tilsynelatende hudlesjon for å teste. Et kjæledyr uten tilsynelatende lesjoner kan kammes over hele kroppen, og pelsen og huden som fjernes kan dyrkes. Bæredyr er vanligvis katter som bor sammen med flere andre katter.
Et spesifikt vekstmedium, kalt dermatophyttestmedium, blir ofte brukt for å skille ringormsopp fra annen sopp. Ringormsopp produserer klassisk en hvit, fluffy koloni som vist bildet og vil gjøre det oransje vekstmediet rødt i løpet av to til 14 dager. Når kolonien er moden, kan materiale høstes fra den og undersøkes under mikroskop for ringormsporer.
-
Woods-lampe:
En annen måte å se etter ringorm på er å bruke en Woods-lampe. Dette er en spesiell lampe som med positivt utfall får «fluorescence». Det betyr at om lampen finner ringorminfeksjon vil den få en glødende, grønnaktig farge. Men det er ulike meninger om alle typer Microsporum vil synes med en slik lampe og det sies at det først er påviselig 5-18 dager etter infeksjon.
Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.
-
Mikroskopisk undersøkelse
Veterinæren din vil kanskje undersøke noen hår for mikroskopiske sporer. Dette innebærer å plukke hår og inspisere dem under mikroskopet. Hvis sporer kan sees på skadede hår, bekreftes diagnosen ringorm; ettersom sporer er vanskelig å se, spesielt i mørkere hår, hopper mange veterinærer imidlertid over dette trinnet.
​
-
Biopsi
Noen ganger er lesjonene på huden så ukarakteristiske at en hudbiopsi er nødvendig for å få en diagnose. Soppsporer er ganske klare i disse prøvene, og diagnosen kan styres inn eller ut. Avhengig av utfallet av foreløpige tester, kan veterinæren din begynne med behandling av ringorm med en gang eller utsette den til mer definitive resultater foreligger.
-
PCR-testing
PCR (polymerkjedereaksjon)-testing er den nyeste diagnostiske teknikken og kan utføres på enten vev eller hårprøver. Denne typen tester oppdager DNA fra alle sopp som kan forårsake ringorm hos kjæledyr. Testen er relativt rask og er følsom i sin evne til å oppdage sporer. Problemer med testen er at den vil oppdage alle slags sporer som er der, slik at pasienten kan ha en annen hudsykdom enn ringorm, men likevel teste PCR-positiv. Testen vil også plukke opp død sopp hos en vellykket behandlet pasient, noe som falsk indikerer at infeksjonen fortsatt er tilstede når den ikke er det.
Det som er litt vanskelig er at begge disse måtene å se etter ringorm på ikke er 100% sikre. Man kan derfor få falske negative svar og risikere at katten ikke er kvitt soppen og dermed sprer det videre. Det er derfor anbefalt å behandle katten lenger enn man tror er nødvendig. Det er også viktig å anta at alle dyr i samme husholdning har ringorm dersom èn av dem har det.
BEHANDLING
Dedikasjon er nøkkelen til suksess, spesielt hvis du har mer enn ett kjæledyr. Infiserte dyr sprer stadig sporer ut i miljøet (huset ditt), så desinfeksjon er like viktig som behandling av det berørte kjæledyret. Det infiserte kjæledyret vil trenge isolasjon mens miljøet er desinfisert og bør ikke tillates tilbake i det rene området før omfattende tester er negative. Ideelt sett bør alle kjæledyr testes og isoleres til de har blitt ansett som å være smittefrie, før de kan tillates tilbake i resten av hjemmet. Husk at isolering av dyr betyr at du må skifte klær mellom de ulike avdelingene og gjerne ha ei sluse hvor du kan skifte klær og desinfisere etter deg, ellers er isolering forgjeves.
En kombinasjon av både indre og ytre behandling er det beste, i tillegg til å selvfølgelig rense miljøet jevnlig. Den tar vanligvis 6-12 uker eller mer, alt ettersom hvor flink man er til å holde miljøet rent, bade og medisinere katten, men også kattens helse.
Anbefalt behandlingsløp:
-
Helbarber katten for å eliminere hår som ringorm liker seg i.
-
Hold katten isolert på eget rom - gjerne med sluserom utenfor hvor du skifter klær. Du må alltid være nøye på å bruke heldekkende klær hos katten, eller en beskyttelsesdress.
-
Gi Itrafungol/Sporanox oralt hver dag i 7 dager, annenhver uke i 6 uker.
-
Smøre/spraye lesjoner med microsporum-drepende midler, f.eks Canesten, eplecidereddik eller egnede sårsprayer (beregnet på katt) som tar soppinfeksjon.
-
Og selvfølgelig: Holde miljøet rent med soppdrepende midler som Virkon S, F10, Rescue o.l.
En grundigere forklaring:
Oralmedisinering:
Oral medisiner gir grunnlaget for ringormbehandling da den gjør at soppen ikke kan reprodusere og spre seg. Med å hindre spredning er det bare den eksisterende ytre soppen som gjenstår og behandlingsmetodene for det kan du lese om etterhvert.
I Norge er Itrafungol og Sporanox tilgjengelig for . Behandling med oral medisinering skal vanligvis ikke stanses før kjæledyret tester negativt. Å stoppe når kjæledyret ganske enkelt ser bra ut visuelt vil oftest bare la sykdomsforløpet gjenta seg.
-
Itrafungol:
Denne medisinen er svært effektiv i behandlingen av ringorm, men er tilgjengelig i kapsler som er for store til å være nyttige for små dyr. Det er en oral suspensjon som kan brukes, men ofte er doseringsvolumene upraktisk høye for små pasienter, og medisinen er kostbar. Man kan spørre et apotek om å lage kapsler av passende størrelse, men hvis de er laget med bulkprodukt, er det et biotilgjengelighetsproblem (dvs. bulkproduktet absorberer ikke inn i kroppen slik merkevarenavnet gjør). Kvalme er en vanlig bivirkning og medisinen er litt klissete så katten kan hoste etter den får det.
​
Topisk behandling:
Mens de orale produktene undertrykker infeksjonen på dyret, dreper de ikke sporene på utsiden. Topisk behandling virker ved å direkte drepe soppsporene. Dette er ikke bare verdifullt for å forhindre miljøforurensning av det infiserte dyret, men er også viktig for å forhindre smitte hos dyr som kommer i kontakt med de smittede dyrene. Topisk behandlede hår vil ikke være smittsomme når de slipper ut i miljøet.
​
​
-
Lime Sulfur-dip (Kalksvoveldip)
Dette er en gul, flytende løsning som skal blandes med vann. Blandenivået kan variere fra produkt til produkt, men er ofte 1,18 dl konsentrat per 4 liter. Det er viktig å ta noen forhåndsregler før du starter å bruke kalksvovel.
-
Bruk hansker
-
Kalksvovel misfarger klær og smykker, så ta av det du er redd for
-
Det vil gjøre at kattens pels ser litt gul ut i starten
-
Det lukter sterkt av råtne egg, så luft godt etterpå
-
Skal påføres hele katten, så ha klut eller svamp tilgjengelig for å påføre i kattens fjes
-
Skal ikke skylles eller vaskes ut, bare håndkletørke etterpå
-
Gjenta hver 5.-7. dag
​
