Rehabilitering og temming

av usosialiserte katter

Når du får en usosialisert katt i hus er det en annen type katt enn det du kanskje har hatt tidligere. Du kan ikke forvente at katten vil søke kontakt eller ønske nærhet av deg slik mange tar for gitt. Det er viktig å huske at alle katter er individuelle slik som mennesker, derfor finnes det ingen fasit på hvor lang tid rehabilitering tar uansett hvor gammel katten er, hvilken erfaring/traumer den har eller hvor den kommer fra.

Det første du må gjøre er å prøve å sette deg inn i kattens situasjon. Prøv å se ting fra kattens side. Du har kanskje nettopp kommet til nytt sted. Dine sterke sanser forsterker inntrykkene av alt det nye og du er redd og forvirret. Hvorfor er du der? Hva er dette stedet? Hva vil disse skapningene deg?

De siste tre årene har våre Facebook-følgere fått følge flere av redningskattene våre gjennom vår rehabilitering av dem og vi har gang på gang bevist at usosialiserte og traumatiserte katter kan bli tillitsfulle, harmoniske og kosete katter.

Nedenfor har jeg prøvd å beskrive prosessen med rehabilitering som jeg har utviklet etter min erfaring med usosialiserte, traumatiserte og vanskeligstilte katter.



Handleliste

  • Skåler (gjerne med stativ)

  • Dokasse uten overbygg

  • Tisselaken

  • Tepper/håndklær

  • Ormkur

  • Kattesand

  • Et godt kattefôr fra dyrebutikk eller klinikk

  • Lange strips

  • Transportbur

  • Stort gitterbur for hund
     

Hvordan håndtere en usosialisert/usikker katt
Det kan virke håpløst å håndtere katter som ikke er vant med berøring, men det finnes råd. Først og fremst noen viktige bud:
 

  1. Aldri ta på katten uten god beskyttelse, og helst ikke i det heletatt. Du traumatiserer katten og setter deg selv i fare!

  2. Ikke la andre dyr være i nærheten. De kan gjøre situasjonen værre.

  3. Ikke nærm deg en sky katt når du er oppkavet, stresset eller redd.

  4. Husk å ta stivkrampevaksinen om det er over ti år siden sist.

  5. Prøv å alltid sett deg inn i katten sitt ståsted.

Forberedelser:

  • La katten bo på et mindre rom under rehabiliteringen. Store rom med mye lyder, situasjoner og trafikk er skummelt for katten, og den kan finne på å gjemme seg under sofaen i flere uker uten at du oppnår ordentlig kontakt eller fremgang. Jeg anbefaler badet som et godt rom å bruke. Der er det lunt, varmt, roligere, få/små vindu og jevnt med besøk av mennesker. 
     

  • Hvis katten ikke er tam og er veldig redd kan det være lurt å la den bo i et stort hundebur i starten. Vi pleier å bruke gitterburene fra Europris i størrelse XL. I dem er det god plass til både mat, do og liggeplass. Om du vil kan du stripse buret sammen med enda et gitterbur for ekstra plass til katten. Da er det lurt å ha kattedoen i det minste buret og unna maten. La transportburet til katten stå i buret som en "seng". Du tar av øverste delen av det og legger noe mykt inni. Da er det kjempeenkelt å få katten til veterinær. Du setter på lokket igjen og vipps så har buret blitt til et gjemmested. Katten vil da kry seg inn når du kommer, og da er det bare å beskytte seg med teppe og lukke døra på transportburet. 















     

  • Før du installerer katten på rommet du har valgt må du "sikre" rommet. Ta bort alt du er redd for skal bli ødelagt. Noen katter kan klatre, rote og styre på i starten for å prøve å finne en vei ut. Dekk vinduet med noe og sørg for at det er lukket. Har du badekar eller dusj med åpning under må du tette glipen, ellers vil katten insistere på å ligge der og du kommer ingen vei med rehabiliteringen. Det gjelder generelt potensielle gjemmesteder, så tett der du tror katten vil kry seg vekk. Dekk til møbler du er redd for. Det er fint å bruke tissekladder.
     

  • Har du radio, kan du la den stå svakt på inne på kattens rom. Slik blir den vant med menneskelyder uten å ligge og fokusere på hver en lyd som kommer fra utenfor rommet sitt.
     

  • Fortvil ikke hvis katten ikke spiser eller går på do på et par dager. Det er svært typisk for usikre katter på helt nytt sted. De kryr som regel bort under noe og ligger pal der i starten, og vil kun bevege seg vekk når hele huset sover.
     

  • Husk å innstill deg på å ha en rolig og trygg energi før du går inn til katten. Aldri gå inn om du er stressa, irritert, trist eller oppkavet. Beveg deg som om du ikke vil vekke noen som sover. Vær rolig, varsom og gjør deg liten sammen med katten. Unngå brå bevegelser og høye lyder.
     

  • Sørg for å ha stivkrampevaksinen oppdatert. Er det mer enn 10 år siden sist du tok den, må du ta en ny. Husk også alltid å verne deg med tykke hansker og pledd dersom du må svært nær eller ta i en usosialisert katt.
     

  • IKKE ta på katten før du har fulgt veilederen og katten har kommet til det punktet at den er klar.

Veileder for rehabilitering

(Jeg deler rehabilitering opp i fire faser)

1) Bare eksister sammen:
Når du nettopp har fått en usosialisert, traumatisk eller usikker katt i bør du først gjøre forberedelsene nevnt ovenfor, deretter gjør du klart rommet FØR du slipper katten innpå det. Når du skal sette katten inn på rommet sitt, bare sett buret midt på gulvet, åpne luken forsiktig og gå din vei. Når katten tør vil den løpe ut av buret og finne seg et gjemmested. Gi katten tid til å omstille seg de nye omgivelsene. Det kan være svært traumatisk for katter å komme til et helt nytt sted, fordi de har så sterke sanser som gir dem overveldende mange inntrykk på èn gang.

I de første dagene/uken bør du bare være på kattens rom for å fylle på mat, vann og holde kassen ren dersom katten er av den veldig redde typen beskrevet under. Er katten derimot vant med mennesker fra før, kan du bruke litt tid på å sitte der innimellom, men ta ikke direkte og fysisk kontakt. I denne første fasen skal katten bare oppleve og innse at dere to kan eksistere sammen uten å ha kontakt. Det er viktig at katten ser at du ikke krever noe av den, for katten har mer enn nok med sine egne forvirrende tanker og følelser på dette tidspunktet.

Et godt tips for deg som vil prøve å gjøre mest mulig "riktig" og grundig: Prøv å lær deg å forstå kattens språk. Da mener jeg ikke "mjau", men å analysere øynene, ørene, kroppsholdningene, faktene og lydene. Husk at katten sannsynligvis ikke forstår hvorfor den er tatt til fangenskap inne på dette rommet med skapninger den ikke stoler på. Prøv å forestill deg hvordan det ville vært å oppleve for deg selv.

Katter kan være ulike varianter "redd":

  • Fight:
    Oppfører seg truende og aggressiv. Dette er kun et uttrykk for usikkerhet og frykt. Noen kan uttrykke sin usikkerhet ved å murre, frese "spytte" og remje. Noe av det viktigste du må lære om usikre katter er at oppfører seg "føre var". Det betyr at de sier ifra heller en gang for mye enn for lite, fordi de vil unngå ubehagelige situasjoner for ALT de kan. Første advarsel er murring eller fres, andre kan også være fres, neste advarsel vil være fysisk med en dask, spytt eller bitt, så respekter kattens grenser.

  • Flight:
    Flyktende (
    hopper panisk rundt og prøver å desperat å finne en vei ut av rommet). Slike katter kan oppføre seg slik over en periode og ikke bare ved første  introduksjon. Det beste du gjør er å gjøre deg liten, sette deg på huk og være helt stille når katten flyr rundt. Noen katter kan tisse eller bæsje seg ut. Hold deg så rolig som mulig. Hvis du blir redd, gå ut av rommet. Frykt er negativ energi som ikke hjelpe på en usikker katt.

  • Freeze:
    Apatisk (sitter pal uten å røre seg, følger deg med store øyne).
    Mange misforstår dette med at katten kan være tam, men usikker. Det kan likevel være enklere å komme innpå en apatisk, usosialkatt, fordi de trenger ikke å angripe. Samtidig er de uforutsigbare, fordi de kan angripe uten å gi annet forvarsel en å sitte stille og følge deg.


La katten være i fred og lat som om den ikke er der - samtidig som du tar hensyn til å være varsom og ikke-truende. La den se at dere kan eksistere samme uten at du krever noe av den. Katter trenger ikke bare påvenning og tillitsbygging til mennesker, men også å bli trygg på nye steder. Nye ting, lukter og lyder er alt med på å gjøre katten usikker i starten. La pus bli vant og trygg med omgivelsene først mens dere bare eksisterer sammen.

2) Gi et godt inntrykk:
Når katten er komfortabel nok til å komme mer frem og virker mer tilgjengelig for kontakt, belønn pus med godbiter og god mat hver gang du tar litt kontakt. Less is more. Ta kontakt bare litt om gangen og gå etterpå.
F.eks: La pus være på et trygt sted og kast bort litt godbiter. Om pus tør å spise dem mens du er tilstede, gå din vei. Det er et stort trygghetstegn!

Fortsett med dette en periode. Etterhvert vil pus begynne å håpe og forvente godis når h*n ser deg og kanskje begynne å løfte på hodet eller våge seg litt frem. Ser du tegn til at katten er litt nysgjerrig eller håpefull, kan du prøve å lage stier av godis for å få pus lengre ut på gulvet og nærmere deg. Sitt musestille mens du gjør dette! Du bør ikke holde på med katten dersom du er stresset eller oppkavet på et vis. Katten merker det og blir ubekvem og usikker.

Nøkkelen er prøve å forstå hvor grensa til katten går og bygge sakte, men sikkert videre på det. Du må godta at dette tar tid. Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det går mellom de ulike fasene, men det er ofte snakk om uker til måneder.

Når pus tør å komme helt bort til deg for å hente godbiter så har dere kommet langt! Nå kan dere prøve å leke sammen. Jeg anbefaler ei "fiskestang", en pinne med tråd og et "agn" i. Den er fin fordi da kan dere leke uten at du er så nærme pus. Lek er dessuten en viktig del av rehabiliteringen fordi pus lærer å fokusere på noe annet enn deg når dere er sammen. De glemmer at du er den "skumle" og tør å bevege seg mer, ser opp og blir mer vant med ting som er over seg.


3) Påvenn berøring:
Når katten kommer frivillig ut på gulvet og tar kontakt med deg kan du etterhvert venne katten på berøring - MEN ikke med deg selv. Det blir i siste fase! Bruk alltid leken eller noe som katten er trygg på til å begynne å røre katten med. Fiskestang-leken er bl.a. et godt eksempel. Stryk den forsiktig i nakkeregionen og noen cm ned på katten. Jeg sier nakken fordi der er ikke katten kilen. (Katter er veldig kilne og hypersensitive av seg!)

Beveg leken på siden/skuldra og se hvordan katten reagerer. Du må fortsatt huske at "less is more". Stopp heller før du presser kattens grenser for mye. Du vil ikke at de skal sitte igjen og huske at noe var ubehagelig. Dersom det går bra å stryke katten på siden kan du prøve å bevege leken under haka på pus. Kanskje vil pus rykke hodet bak og prøve å bite etter leken. Det er greit. Det er bare et tegn på usikkerhet og at katten prøver å ta litt kontroll i situasjonen. Noen katter forstår ikke hvorfor du stryker dem under haka, men så kan dette faktisk være den første opplevelsen de får av at berøring er godt. Da vil du se at katten strekker på halsen og vipps så kom dere et steg nærmere!

Selv om dette fungerte nå, kan det ta flere runder før katten reagerer likedan igjen, så ikke fortvil. Fortsett å varsomt tilnærme deg steder katter liker å bli rørt, hvor de ikke føler seg truet eller er for kilen. (Katter føler seg truet av ting som kommer ovenfra og er ofte veldig kilen bakerst på ryggen og under magen.)


4) Kroppskontakt:
Når du har gjort steg 3 i en periode og katten er ganske bekvem med lek, berøring med leken og med å være sosial med deg, er det klart for å prøve neste steg; Berøring med hånda!

Det som ofte fungerer veldig bra er å gi katten noe godt som den blir alldeles oppslukt i, som våtfôr. Det er derfor viktig å ikke gi alt som katten synes er kjempegodt alt for ofte, fordi du trenger å ha noe å bestikke dem med. Du kan f.eks bruke kattesnacks til vanlig og våtfôr når dere skal øve på berøring.Server måltidet og sett deg i "blindsonen" til katten. Altså på skrå bak ryggen dens. Sitt rolig og pass på at du har en trygg og behagelig energi først. Klart du kan være spent, men det er forskjell på det og å være redd eller stresset.

Løft hånden din kjempestille og forsiktig, og rør pus på nakken. Så varsomt at du blir usikker på om katten kjente det, men katten vil reagere - det tør jeg nesten å love deg. Som sagt så er de veldig sensitive. De merker til og med et lite blås i pelsen. Katten snur seg kanskje og ser på deg, for så å begynne å spise igjen. Her må du prøve å vurdere hvor stresset katten er eller om maten er viktigere enn usikkerheten ovenfor deg. Dersom det sistnevnte gjelder kan du prøver å røre katten likedan en-to ganger til, og så gi du deg.


Etter noen runder vil du forhåpentligvis merke at katten slapper av selv om du tar på den og da kan du begynne å bruke mer av hånda og stryke den med bestemt i nakkepartiet og på hodet. Ikke beveg deg så langt ned på ryggen. Nakken og halsen er tryggest for kattene. Du må la dem føle at de har kontroll og det har de når du koser med dem nært munnen. Det høres kanskje skummelt ut for deg, men for kattene føles det sikrere. Gjør dette maks én gang om dagen.

Når katten ikke skvetter eller snur seg lenger av at du tar på h*n, tyder det på at den venner seg på berøring og kanskje til og med liker det. Kanskje vil du se at halen løfter seg og høre antydninger til maling. Det er viktig at du hele tiden husker at hvert et lite fremsteg er stort og nytt for katten, så glem at du er utålmodig! Nå katten er nylig begynt å godta berøring bør du også heller stoppe tidlig med det du gjør tross at katten kanskje viser interesse for mer berøring. Da forlater du katten med en positiv opplevelse som de husker. Du stoppet før de ble overstimulert og stresset.

Når katten er kjent med deg og føler seg trygg på rommet den har vært på, kan du begynne å sette opp døren og la katten gå inn og ut ettersom den føler for. Kanskje start med noen minutter om dagen og utvid "åpningstiden" etterhvert. Slik får katten utvide horisonten i sitt tempo. Husk å ALDRI steng døra til rommet katten har blitt mest kjent med, fordi det blir som et fristed.