Konsekvensene av nyttårsfeiring med sprengstoff
Oppdatert: 6. jan.
Nyttårsaften er ikke bare noen minutter med smell og blink. Det er panikk, skader og traumer med langvarige - noen ganger dødelige ettervirkninger.
De fleste vet at fyrverkeri forårsaker stor uro, og til og med død for våre kjæledyr og husdyr. Det innebærer også traumer for mange mennesker, særlig de som har opplevd krig og diverse våpen. Mindre kjent er virkningen på det ville dyrelivet.
Hvis vi tenker på hvordan dyr oppfatter lyder og lys, er det lett å forstå hvorfor mange av dem er redde for fyrverkeri.
Noen forskning har blitt utført for å undersøke virkningen av støy på dyr, spesielt husdyr. Vi forstår at uventede høye eller nye lyder kan være svært stressende for husdyr, og at dyr er mer følsomme for høyfrekvent støy enn mennesker. Det er generelt akseptert at midlertidige lyder kan forårsake flere velferdsproblemer enn bakgrunnsstøy.
Hunder og katter oppfatter lyder mye høyere enn mennesker fordi de hører bedre.
Dyr har vanskelig for å forstå fyrverkerilyder, ettersom de ikke bare er ekstremt høye, men også uforutsigbare. De assosierer slike lyder med fare, og alle deres (overlevelses-) instinkter forteller dem å løpe til et trygt sted.
For dyr virker lysglimtene fra fyrverkeri like truende som lydene. Den samlede effekten er sammenlignbar med torden og lyn under stormer, bortsett fra at fyrverkeri varer mye lengre (opptil 48 timer før og etter feiringen), noe som ofte utløser en fryktreaksjon hos dyr (astrafobi).
Fyrverkeri er nærmere bakken enn tordenvær, så virkningen kan være enda mer overveldende. Dessuten ledsages lysene og lydene av røyk og skarpe lukter.
Konsekvensene av fyrverkeri
Katter: Selv om noen katter kan virke likegyldige, blir mange opprørte under fyrverkeri. De kan gjemme seg, nekte å spise og drikke over lengre tid (som er farlig), eller vise uvanlig sosial atferd. Katter har svært sensitiv hørsel og kan føle vibrasjonene fra fyrverkeriet, noe som kan være spesielt urovekkende for dem.
Hunder: Mange hunder viser tegn på akutt angst under fyrverkeri. De kan skjelve, peses i overkant, bjeffe, gjemme seg, eller til og med prøve å rømme. Denne reaksjonen kommer fra deres akutte hørsel – hunder kan høre lyder fire ganger lengre unna enn mennesker og på mye høyere frekvenser. Fyrverkerienes uforutsigbare natur utløser deres kamp-eller-flukt-respons, noe som fører til stress. Kjæledyr med PTSD:
Dyr som har opplevd traumer, som redningsdyr eller de som kommer fra krigsområder, kan ha enda mer alvorlige reaksjoner på grunn av tidligere assosiasjoner med høye lyder.
𝘝𝘪𝘳𝘬𝘯𝘪𝘯𝘨𝘦𝘯𝘦 𝘢𝘷 𝘱𝘭𝘶𝘵𝘴𝘦𝘭𝘪𝘨 𝘩ø𝘺 𝘴𝘵ø𝘺 𝘱𝘢̊ 𝘷𝘪𝘭𝘭𝘦 𝘥𝘺𝘳 𝘦𝘳 𝘷𝘢𝘯𝘴𝘬𝘦𝘭𝘪𝘨𝘦 𝘢̊ 𝘷𝘶𝘳𝘥𝘦𝘳𝘦; 𝘦𝘧𝘧𝘦𝘬𝘵𝘦𝘯𝘦 𝘷𝘪𝘭 𝘷𝘢𝘳𝘪𝘦𝘳𝘦 𝘢𝘷𝘩𝘦𝘯𝘨𝘪𝘨 𝘢𝘷 𝘣𝘪𝘰𝘭𝘰𝘨𝘪𝘦𝘯 𝘵𝘪𝘭 𝘩𝘷𝘦𝘳 𝘢𝘳𝘵, 𝘰𝘨 𝘧𝘺𝘴𝘪𝘰𝘭𝘰𝘨𝘪𝘴𝘬𝘦 𝘦𝘧𝘧𝘦𝘬𝘵𝘦𝘳 𝘦𝘳 𝘰𝘧𝘵𝘦 𝘷𝘢𝘯𝘴𝘬𝘦𝘭𝘪𝘨𝘦𝘳𝘦 𝘢̊ 𝘮𝘢̊𝘭𝘦 𝘦𝘯𝘯 𝘢𝘵𝘧𝘦𝘳𝘥𝘴𝘦𝘧𝘧𝘦𝘬𝘵𝘦𝘳 𝘩𝘰𝘴 𝘥𝘺𝘳 𝘪 𝘯𝘢𝘵𝘶𝘳𝘦𝘯.
Husdyr:
Frykten og panikken som fyrverkeri kan forårsake, kan drive husdyr til desperate tiltak i et forsøk på å rømme fra den oppfattede trusselen. Hester, storfe og sauer kan forsøke å hoppe over eller bryte gjennom gjerder og porter, noe som kan føre til alvorlige skader som kutt, forstrekninger, vridninger og til og med brukne lemmer. Dyr som klarer å rømme fra innhegningene sine, er i fare for å bli påkjørt av kjøretøy eller bli nedtrampet i flukten.
Det er blitt kjent at nye lyder på 80-89 dB økte hjertefrekvensen hos griser, og langvarig eksponering for støy på nivåer over 100 dB økte respirasjonsfrekvensen hos lam. Som et resultat sier forskriftene for dyrevelferd for husdyr – i både England og Wales – at griser ikke skal utsettes for konstant eller plutselig støy, og at støynivåer over 85 dB må unngås der griser holdes.
𝘍𝘭𝘺𝘵𝘵𝘪𝘯𝘨 𝘢𝘷 𝘩𝘶𝘴𝘥𝘺𝘳 𝘵𝘪𝘭 𝘰𝘮𝘳𝘢̊𝘥𝘦𝘳 𝘭𝘢𝘯𝘨𝘵 𝘶𝘯𝘯𝘢 𝘧𝘺𝘳𝘷𝘦𝘳𝘬𝘦𝘳𝘪 𝘩𝘢𝘥𝘥𝘦 𝘷æ𝘳𝘵 𝘨𝘶𝘯𝘴𝘵𝘪𝘨, 𝘮𝘦𝘯 𝘦𝘳 𝘰𝘧𝘵𝘦 𝘷𝘢𝘯𝘴𝘬𝘦𝘭𝘪𝘨 𝘢̊ 𝘨𝘫𝘦𝘯𝘯𝘰𝘮𝘧ø𝘳𝘦.
Villt: Hjort og rådyr kan rømme ut på veier, noe som øker risikoen for sammenstøt med kjøretøy. De kan også lett løpe utfor klipper og stup eller sette seg fast i gjerder o.l. Små pattedyr som kaniner og ekorn kan oppleve forhøyet hjertefrekvens og panikk. Dyrehager:
Ville dyr i fangenskap er vanligvis ikke i stand til å utføre de samme unnvikelsesatferdene som de ville i naturen.
Selv om det er lite forskning på effekten av fyrverkeri på ville dyr i fangenskap, finnes det bevis for at det påfører dem mye stress.
Insekter som f.eks:
Fyrverkeri kan forstyrre bier og få dem til å bli desorienterte og miste veien tilbake til redet. Asken fra fyrverkeriene kan også påvirke bienes evne til å puste, lukte og smake, i tillegg til andre fysiologiske effekter. Bienes følsomhet for lyder kan føre til at de mister orienteringen og blir tapt.
Fugler: Fugler er spesielt sårbare. Fyrverkeri kan føre til at de rømmer fra reirene sine eller forlater store kolonier. Dette kan føre til desorientering og at de ikke kommer hjem til redet sitt igjen. Noen flyr langt ut på havet til de ikke vet hvor de er. og til slutt ikke har noe sted å lande. Mange påfører seg skader eller dør av panikk og sjokk. Fugler kan også bli drept direkte av fyrverkeri, da rakettene kan treffe dem i luften. Dessverre er det ikke uvanlig å se døde fugler falle ned fra luften og bli liggende omkring på bakken og i gatene. Fyrverkeri kan forstyrre fuglenes migrasjonsmønstre og hekkebehov, da de kan endre sine soveplasser og fly lengre avstander. Røyken fra fyrverkeri kan også irritere fuglenes pustesystem. Flaggermus:
En kanadisk studie fra 2020 har vist økt aktivitet blant flaggermus pga. fyrverkeri. Det kan påvirke deres naturlige atferd og helse. Fisk og dyr i vann:
Fisk kan dø av å innta giftige rester fra fyrverkeri som havner i vannet. Andre farer:
Fyrverkeri kan forårsake branner som dreper tusenvis av ville dyr og deres habitat.
Fyrverkeri forurenser miljøet og bidrar til klimaendringer, ødelegger habitater og setter ytterligere press på truede dyrearter.
Forurensningen fra fyrverkeri akkumuleres over tid, noe som fører til stadig økende skade på naturen.
Fyrverkeri er dyrt, og pengene kan heller brukes på mer bærekraftige og dyrevennlige alternativer. Man kan også heller donere en tilsvarende sum til et godt formål.
Vi håper det snart blir stopp på bruken av fyrverkeri - særlig i privat bruk. Det er lite som kan rettferdiggjøre hvor skadelig det er for både dyr, natur og mennesker, samt hvor bortkasta penger det er.
Vil du gå inn i det nye året på en ekstra fin måte, kan du kanskje heller unne pengene for fyrverkeri på noen som trenger det til å leve?
Tusen takk til alle som har sendt og sender jule- og nyttårsgaver til oss. Vi er uendelige takknemlighet for hver eneste krone og gave.
Comments