Shadow var min (Tina) første egne kattunge. Jeg fikk han i 2005 gjennom familie. Han var alltid sammen med meg for lek og kos, og da vi skulle legge oss beit han meg alltid i tærne før vi sovna sammen på hodeputa. Det ble tidlig tydelig at Shadow hadde en stor trang for å være utendørs. De første månedene bodde han midt i en sentrum, så da måtte han luftes i bånd. Det ble svært utfordrende, ikke bare fordi Shadow ikke kunne gå hvor han ville, men også pga. menneskene vi møtte. Det endte derfor med at jeg tok med meg Shadow opp til barndomshjemmet mitt for å la han bo der - et fint og trygt boligområde. Han trivdes så godt med å få gå utendørs at han ble værre og værre å få hjem igjen. Da han til slutt mista halsbåndet sitt så forsvant han helt. 

Årene gikk og Shadow var ikke å se. Iallfall ikke for meg. Broren min påstod at han hadde sett han en sjelden gang, men jeg trodde aldri at jeg ville se Shadow igjen i live. Men høsten 2013 fikk jeg beskjed om at Shadow satt på trappa til barndomshjemmet mitt. Han virket til å være i dårlig forfatning, så jeg tok han med meg hjem. Det var tydelig av Shadow var lei av utelivet og trengte hjelp.

Mot alle odds med ni år bak seg på rømmen, var ikke Shadow like dårlig som vi trodde. Han fikk antibiotika, ble kastrert og alt han trengte. Han måtte temmes litt på nytt, men over et halvt år ble han så trygg at han la seg i fanget og koste. Selv om Shadow har både matintolleranse, er litt overvektig, har antydninger til grå stær og måtte trekke flere tenner, er han en lykkelig pusegutt på 11 år. Jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å gi han et godt liv resten av tiden sin, og jeg håper jeg får ha han i mange år.

​


 

Dere husker kanskje Facebook-siden, "Bølla - Veien til et nytt liv"? Det starta med denne pusen. Tobias var en katt som gikk ute i nabolaget her og vandra fra gård til gård etter mat om dagene. Han banka hannkattene mine og bodde i et bilvrak. En vandrende hannkatt som datet Snøhvit i enden av huset.

Til slutt ble jeg lei av å vente oppe om natten på kattene mine som ikke turte å komme hjem, og dyre veterinærregninger , så etter noe tillitsbygging fikk jeg på han et halsbånd med en beskjed til eier. Jeg ga det en uke, men fikk ikke svar. Halsbåndet fortsvant derimot og det fant jeg senere ute. Så, Bølla var hjemløs! Da ba jeg om hjelp på Facebook om hvordan jeg skulle gå fram for å hjelpe han. Jeg hadde viljen, men trengte penger. Da dukket Torill opp (som nå er en del av Potespor i Hjertet), satte i gang kronerulling og oppfordra meg til å lage Facebook-siden. 

Responsen var enorm og jeg fikk nok hjelp til å hjelpe Bølla. Dagen vi skulle til veterinæren, klarte han å stikke av, og deretter fulgte to uker med sorg og leting. Til alles overraskelse satt han utafor storesøsters hus en dag og med tid klarte hun å få han inn på badet. Resten er historie. Jeg skulle kastrere, vaksinere, ID-merke og omplassere han, men ingen meldte interesse og Tobias og jeg fikk et alt for godt forhold. Han var livredd da han kom inn og vi fikk et så sterkt bånd. Han gikk fra plage til sønn på kort tid. <3

I dag er Tobias også en god hjelper med rehabiliteringen av andre redningskatter. Han er en av de mest vennlige kattene jeg har møtt og tar imot alle de nye kattene på en god måte. Han er katten både hann- og hunnkatter liker og føler seg trygg på, og da både leker, vasker og sover de sammen med han.



 

Denne vakre pusejenta ble funnet vandrende på Kyrksæterøra sentrum av Tinas mor. Det er veldig uvanlig å møte katter i sentrum og ingen av de potensielle husene savnet katten sin. Iris var på plass utenfor huset til Tinas mor flere ganger om dagen for mat og kos, noe moren gledelig ga henne. Men så kom vinteren...

Tina søkte etter eier og fant ut at Iris hadde flyttet hjemmefra selv. Hun ville ikke hjem igjen og så lenge hun kunne få det bedre et annet sted, var det greit for eierne. Siden det begynte å bli kaldt, måtte Tina ta med seg Iris hjem. Hun var hos henne et par-tre dager før svigermor forelsket seg og adopterte Iris.

I starten var de skeptisk til hvordan Iris ville takle å bo sammen med en hund og en annen katt. Hun virket ikke å være så glad i andre katter. Men så tøff som bare Iris er, klarte hun å jekke ned hunden og psykisk dele stua i to, hvor hun hadde sin egen del, og om hunden gikk over den stokken sa hun ifra! Katten gikk hun heldigvis fint overens med.

Selv om Iris fremstod som svært omgjengelig og kosete i starten, ble hun lunefull i huset. Da hunden og katten gikk bort, forandret hun atferd. Hun ble mye mer kontaktsøkende og kunne oppholde seg i andre enden av stua også. Men smittet av kattegalskapen til Tina, ville svigermor prøve med en katt til. Dessverre har ingen blitt godkjent, så Iris får være enedronning i huset!

Iris er ei morsom katt med ei stor personlighet. Litt diva, kan man si! Hun prater, leker seg, krever våtfôr morgen og kveld, kan ligge i møblene og i fanget. I tillegg får hun gå inn og ut, nesten som hun vil, men Iris holder seg i nærheten.

I julen, 2014 fikk vi vite at Iris hadde en bilyd på hjertet. De var da skeptiske på å legge henne i narkose for kastrering, så det ble utsatt. Hun kunne utredes på klinikken på Stjørdal, men det ville kostet 15 000 kr, så da Iris var i fin form ble hun kastrert, vaksinert og merket. Det gikk kjempefint, så det var en stor lettelse.

Iris fikk navnet pga de usedvanlige flotte øynene sine. Hun har også et flatere neseparti som gjør at hun ser enda mer særegen ut. Tegningene på ryggen er også helt fantastiske, så hun er en fascinerende katt å se på.

Tusen takk for at du ga henne et hjem, svigermor. <3



 

Lurven ble funnet vandrende alene, skrikende etter mat i et nabolag. Han hadde tydeligvis blitt fraflyttet og visste å be om hjelp. Vi ble tilkalt for å hjelpe pusen og rykket ut.

Pusen hadde fått kommet inn hos noen snille sjeler. Der fikk han kos og mat. Vi fikk han fort i buret og satt i midlertidig fosterhjem. Katten var så omgjengelig og tillitsfull at han ble raskt adoptert av kjenninger av oss, og lever i dag som en konge på en gård.



 

Vakre Cielo ble henvist til oss fordi familien hans hadde ikke nok tid til han og var allergisk. Han hadde vært hos dem i åtte år, men hadde bodd mesteparten av livet sitt utendørs. Han var både vant med andre dyr og barn, så å omplassere han burde ikke bli vanskelig.

Cielo ble med Tina til fosterhjem der han fikk både helsemessig og kjærlig stell. Cielo var frisk, men hadde utrolig masse flått. Etter å ha fått flåttmiddel, lå de strødd rundt på gulvet. Vi ble veldig glad i Cielo og hans store personlighet. Det var ingen tvil om at han hadde savnet litt ekstra menneskekontakt, for det viste han med hele seg. Han var leken, kosete og pratsom. Han ga oss mang en latterkule og mye kjærlighet.

Men Cielo var jo en voksen kar og ikke like attraktiv å adoptere som en liten, fluffy kattunge. Han ble etterhvert sendt til et fosterhjem som også ble veldig glad i han. Historien endte godt med at Cielo fikk et permanent hjem av fostermors svigermor. Der har han det fantastisk og får all kjærligheten han krever!



 

Fredag, 1. mai ble jeg kontaktet ang. ei hjemløs katt. Hun hadde mest sannsynlig blitt fraflyttet fordi hun pleide å få mat til et hus. Men disse folka flytta også og nå ville hun blitt avlivet om ikke hun fikk hjelp. Innringer fikk fanga inn katten, fraktet henne til meg og vi oppdaget fort at pus var drektig.

Kattungene kunne komme når som helst, så jeg lå sammen med pusen natt og dag for å passe på. Vi fikk fort et spesielt bånd og jeg kalte henne Amia (venn). Amia var svært dehydrert, sulten og tynn bortsett fra babymagen, så hun ble også nøye overvåket og pleiet pga dette. Amia var heldigvis tam og det gjorde saken mye enklere enn jeg er vant til. Hun siklet av fryd da hun fikk kos, la seg i fanget mitt og dultet meg ansiktet.

Amia fikk flytte inn på soverommet mitt opptil fødselen og bodde i to store hundebur med masse tepper og håndklær til å lage seg rede med. Dagene gikk og for meg som aldri hadde vært med på en kattefødsel før, var dette kjempespennende! Jeg som hadde holdt et så godt øye med henne, gikk typisk nok glipp av fødselen. 6. mai fant jeg henne med tre små gull smattende på magen sin. Iløpet av de neste timene kom det to til og Amia var kjempeflink og klarte alt selv.

Kattungene ble sortskilpaddet og tricolor. Ekstremt nydelige og alle fikk flotte hjem! Amia er fortsatt hos Tina
der hun har det veldig bra.


 

Tordenkullet ble født 6. mai 2015. Alle kattungene fikk navn som hadde noe med storm eller vær i betydningen. Thyra fikk navnet etter den æresfulle krigsguden og betyr "gudinnen av daggry".

Thyra var den største og kjappeste til å utvikle seg i kullet. Ingen klarte å ta henne igjen på vekta! Hun er svart og grå-stripet, og hun har èn oransje flekk i nakken.

Hun var veldig glad i å hjelpe meg å koste med støvbrettet, og ville gjerne sitte OPPI brettet mens jeg kostet. Det var ikke alltid så enkelt, men hun ga meg mange morsomme øyeblikk! Hun var selvfølgelig kosete også, men mest leken.

Thyra ble tidlig reservert for adopsjon og da hun var 12 uker gammel flyttet hun til sitt nye hjem. Hun bor hos en trivelig jente som gir Thyra et stabilt og godt liv.



 

Tordenkullet ble født 6. mai 2015. Alle kattungene fikk navn som hadde noe med storm eller vær i betydningen. Raichu betyr "tordenfugl".

Raichu var den eneste gutten i kullet. Han var også en av de sterkeste fra starten av og blomstret inn til en svært kjærlig og hengiven pusegutt. Raichu var alltid den som ble mest glad for å se oss mennesker. Selv om de fleste klatret og lekte seg på oss, var det nesten bare Raichu som kunne ligge på ryggen å leke eller kose.

De eneste gangene Raichu ikke i fanget, var det fordi en pinneleke eller en hule var i aksjon. Da ga han minst 120 % engasjement i leken! Ikke bare storkoste han seg, men det ga oss mennesker my latter og glede!

Raichu ble tidlig reservert av en dyrekjær jente. De to storkoser seg sammen. Jeg får emailer fra dem innimellom hvor de forteller hvordan livet er. Det setter jeg stor pris på!



 

Tordenkullet ble født 6. mai 2015. Alle kattungene fikk navn som hadde noe med storm eller vær i betydningen. Taima betyr "torden".

Taima er den av kattungene som skiller seg ut pga. den store, oransje flekken i fjeset. Hun var tidlig feminin av seg og søt som et sukkerspinn. Den lille fluffy-ballen var også kosete og god.

Hun ble reservert tidlig og flyttet til en annen del av landet da hun var adopsjonsklar. Der har hun et stort og trygt uteområde, og har vokst seg til å bli en flott pusedame.



 

Tordenkullet ble født 6. mai 2015. Alle kattungene fikk navn som hadde noe med storm eller vær i betydningen. Damini betyr "lyn".

Søte, lille Damini var en av de minste i kullet. Hun var roligere ift. de andre og lekte mest med søster, Tempest. De to var som erteris og holdt sammen hele tiden.

Damini ble ikke reservert tidlig slik som tre av de andre. Jeg forstod aldri hvorfor, for utseendemessig har hun det meste folk ønsker seg. Månedene gikk og fortsatt var Damini hos oss. Samme med Tempest. Det ble derfor en stor drøm for meg at de to fikk et hjem sammen.

Til slutt ordna det seg og begge fikk bo sammen i en familie som nå har både barn og hund. Der har de både fine inne- og utemuligheter, og et flott liv som alle katter fortjener.



 

Tordenkullet ble født 6. mai 2015. Alle kattungene fikk navn som hadde noe med storm eller vær i betydningen. Tempest betyr "voldsom vindstorm".

Lille, søte Tempest var den som fascinerte meg mest i Tordenkullet. Både fordi hun var så liten og jeg følte ekstra ansvar over henne, men også for de utrolig stilige mønstrene og fargene hennes. Jeg trodde alltid at hun kom til å bli reservert kjempefort, men tvert imot...

Tempest var som sagt liten og ikke like trygg og kjapp som de andre søsknene sine. I tiden hun bodde hos oss (som var mye lengre enn 12 uker), vokste hun seg til å bli ei veldig trygg pusejente. Hun jagde til og med støvsugeren!

Tempest og Damini fikk et hjem sammen, slik som jeg håpte. Der bor de i et fint hus med hage, og er blitt storesøstre til både et menneskebarn og en hund.



 

Rahmiel ble funnet da han rotet gjennom søppelkonteinerene etter mat. Han var tynn, syk og skitten, så snille naboer tok han inn. De kontaktet oss og da ingen eier meldte seg, startet vi jobben for å gi Rahmiel et nytt liv.

Først måtte vi få han frisk. Han var hos min mor i fosterhjem for å få det nødvendige stellet. Det syntes godt på han etter medisin, kastrering, vaksiner og omsorg. Han la på seg, fikk fin pels og ble en lykkelig kar.

Rahmiel er nå i et permanent hjem hvor han lever som en konge. Han har fått litt ekstra mage av sin elskelige matmor og er en bamse uten like! Hurra for deg, Rahmiel. <3



 

Denne vakre herremannen ble reddet på Sula i juni/juli 2015. Etter han kom hjem til meg, oppdaget jeg at han var i dårlig form. Samson var aggressiv pga. smertene og det var ikke enkelt å få han i buret. Jeg prøvde flere metoder, men han ville ikke. Til slutt satt jeg med ned, bare så på han og tenkte: "Enn om han bare visste at jeg ville hjelpe han..." Plutselig reiste Samson seg, murret og gikk og la seg i buret! Det er noe at det mest fantastiske jeg har opplevd under rehabilitering av en katt. Kanskje leste han energien min riktig.

Hos veterinær ble Samson grundig sjekket og av tilfeldighet jeg så jeg noe kliss i pelsen. Veterinær tok en nærmere tidd og der under var det jo et stort bitt. Mest sannsynlig fra hoggorm! Det var svært betent og måtte renses nøye. I tillegg måtte Samson gå på en antibiotikakur ei uke. Men Samson ble bedre og med tiden ble han også tryggere.

Siste tiden før Samson flyttet ble han veldig komfortabel hos meg. Han lekte seg, spiste godbiter fra hånda mi og storkoste seg i senga si. Så ble han adoptert av noen gode venner av meg, hvor han får all tid og kjærlighet for å bli en fullstendig trygg og lykkelig pus.



 

Rasmus ble fanget på Sula da vi skulle redde en koloni der, sommeren 2015. Han var en av de som så aller verst ut med manglende pels, floker, sår og en ødelagt pote. Han ble raskt tatt til veterinæren for behandling samme dag jeg skulle reise hjem. Han hadde flåtthalsbånd på seg som indikerte at han hadde et hjem, men siden han trengte kontinuerlig oppfølging med medisin og omsorg, måtte jeg ta han med meg til Trøndelag da eier ikke meldte seg i tide.

Etter ti dager var Rasmus endelig ferdig med kuren og da fikk jeg også en telefon fra noen som savnet han! Hurra! Det er sjelden eiere melder seg, men eieren hadde lest om Rasmus i Sulaposten som hadde skrevet om oss. Rasmus ble ta returnert til eier og det ble happy ending!



 

Søte, Isis ble fanget på Sula da vi reddet kolonien der, sommeren 2015. Ved første møte virket hun som en pusejente som kanskje hadde kommet vekk fra eierne sine og lot oss sjekke henne for chip - noe hun ikke hadde. Men etter å ha kommet opp til Trøndelag på krisemottaket viste hun tydelig at hun aldri har hatt menneskekontakt før.

Isis var svært redd og prøvde derfor å skremme oss bort. Jeg visste at jeg ville få en solid jobb med henne, men det var jeg forberedt på. Men allerede da hun var nyinnfanget hadde en dyrekjær dame forelsket seg i henne, så straks Isis var ferdig behandlet med kastrering, vaksine, ormkur og chip og vi fant en fraktmulighet, ble hun sendt til sin nye eier.

I sitt egne hjem er Isis fortsatt ikke noen kosekatt, men hun er husvarm og koser seg med de andre dyrene i familien. Hun får gå inn og ut som hun vil og har fått et liv som passet henne. Lykke!

Cinder kommer fra Sula ved Ålesund. Han var en av de mange heldige i kattekolonien vi reddet. Cinder med sin lange, tykke pels hadde en hanekam av floker oppover ryggraden sin. Det er svært smertefullt for katter, så vi gledet oss til å kunne barbere dem vekk for han.

Cinder var naturligvis også redd oss i starten og prøvde å skremme oss vekk med fresk og dask, men jeg så umiddelbart mye potensiale i han. Han hadde en nysgjerrighet i blikket sitt som fortalte meg at han ikke kom til å bli den aller værste utfordringen.

Etter noen uker fikk Cinder et fosterhjem og der begynte han virkelig å blomstre. Hans nysgjerrighet og fostermors kjærlighet og tålmodighet hjalp Cinder langt på vei. Cinder ble også kjent med en ny pus som flyttet inn - Messi. De to ble bestevenner. Men så måtte fosterfamilien flytte og da lot vi dem begge to komme til oss.

Nå søker Cinder og Messi etter et hjem sammen.



 

Kommer

Kommer

Kommer

Kommer

Kommer

Kommer

Du kan lese om Ebony på minnesiden.