Hva er egentlig en katt?


Huskatten er en sammensatt skapning og dessverre kan de få problemer fordi vi mennesker ikke forstår dem godt nok. Vår forståelse for dyrene avgjør nemlig hvor trygge de er. Det gjelder faktorer som hvilke miljø de foretrekker, deres naturlige gemytt og atferd, sosiale struktur, nødvendig helseoppfølging, fôringsmønstre og toalettvaner. Alle dyreeiere burde sette seg skikkelig inn i hva arten egentlig ER for å gi dyret best mulig livskvalitet og kunne takle ulike problemstillinger gjennom årene.

KATTENS STERKE SANSER: LUKT Kattenes luktesans er den viktigste måten deres å identifiserer mennesker, steder og gjenstander på. Katter har mer enn 200 millioner luktesensorer i nesen, mens mennesker har bare 5 millioner. Deres luktesans er 14 ganger bedre enn hos oss. Fordi luktesansen deres er så følsom, er det viktig å være oppmerksom på ting som kan fange oppmerksomheten og nysgjerrigheten deres, som søppelstank, andre dyrs lukter på deg eller en ukjent duft i kattens miljø (f.eks. et nytt møbel eller en gjest). Disse tingene kan opprøre pusen din. SMAK Kattens smakssans derimot er svak. Mennesker har 9000 smaksløker. Katter har 473. De utgjør denne mangelen med en overlegen luktesans og derfor luktesansen er deres så avgjørende for hva og om de spiser. Den foretrukne temperaturen for kattemat er 30 grader - samme temperatur som kattens tunge. Mat rett fra kjøleskapet appellerer ikke til. Kattenes ville forfedre spiste jo fersk, drepte byttedyr. Prøv å varme kattens mat for å forsterke aromaen hvis h*n ikke spiser godt. Som mennesker reagerer katter på fire grunnleggende smaker: Sur, bitter, salt og søt, men siden de er rovdyr responderer de mye nesten ikke på søtt. BERØRING Fra fødselen av er berøring en primær kilde til kjærlighet for katter. De vil stelle og ligge inntil hverandre fra starten av livet. Katter vil ofte oppføre seg som kattunger igjen når de koser seg. Du kan gjerne se dem sikle, smatte på tepper eller begynne å kna med labbene. Hvert et hår på dem har mange nerveender og fremkaller en veldig klar respons fra nervesystemet. Dette bidrar til at deres hjertefrekvens sakter, musklene løsner og kroppen slapper av. Jo mer kontakt du har med en katt når h*n er ung, jo mer sannsynlig vil h*n glede seg over menneskelig kontakt senere i livet. Vi har også bevist mange ganger at selv katter som startet livet som hjemløse kan bli fantastiske kosekatter med tid og kjærlighet. Likevel er enhver katt unik i hvor mye nærkontakt og berøring de ønsker. De vil gi deg beskjed når de har fått nok. Les om katters språk her. Katter som ikke liker så mye kos eller å bli holdt, kan fortsatt leke med eierne sine, følge dem rundt i huset, sove i sengen med dem og til og med sitte på fanget. Værhår er kattens utvidelse av huden og er designet for å oppdage selv de minste endringene i miljøet, inkludert luftstrømmer, lufttrykk, temperatur og vindretning. De er innebygd tre ganger så dypt som pels og oversetter den minste kontakten til sensoriske celler ved røttene. De hjelper katter med å navigere om natten ved å oppføre seg som radar. De stimulerer også et øyeblikk når de blir berørt, noe som beskytter øynene. En annen ting værhår hjelper til med er å fortelle katten hvor god plass det er mellom steder katten går og det sies at værhårene skal imitere hvor bred katten er. SYN En katts visuelle aktivitet er ti ganger mindre enn for et menneske. Det vil si at katter ser ikke på samme måte som oss. Men for å kompensere gir strukturen på netthinnen dem bevegelsesdetektorer for å hjelpe med å lokalisere byttedyr. Plasseringen av katters øyne på forsiden av ansiktet gjør at de kan beregne den nøyaktige avstanden de har til å hoppe for å fange byttet sitt. Tapetum (et reflekterende lag på baksiden av øyet), øker lysmengden som går gjennom netthinnen og gjør det mulig for katten å se godt i lys med lav intensitet. Men i totalt mørke ser de ikke noe bedre enn mennesker. HØRSEL Kattens ytre øre er forbundet med 27 muskler. Det kan rotere 180 grader for å skanne miljøet eller for å rette oppmerksomhet mot en bestemt lyd. Katter kan oppdage høyere frekvenser enn hunder. Katter kan også bestemme hvor lyden kommer fra ved å føle forskjeller i ankomsttiden og intensiteten til lyden de to ørene mottar. Hørselen deres er ett av deres sterkeste instinkter og sammen med sensitiviteten deres for vibrasjoner så er de ekstremt oppvakte. Det er derfor vi mennesker synes katter er over-skeptiske. Vi glemmer hvor sterke sanser de har og hvor tydelig det er for dem når noe skjer. Alt dette virker inn på hvorfor vi kaller katter litt "kontrollsyke". ANDRE EGENSKAPER OG INSTINKTER: JEGERE Katten har utviklet sin fysikk og oppførsel til å være en spesialjeger og på toppen i næringskjeden av rovdyrene; motivert og drevet av synet og lyden av byttedyr. For å bli en vellykket jeger, vil kattens naturlige rytmer passe til tiden da dens viktigste byttedyr for små skapninger er aktive og sårbare - vanligvis ved daggry og skumring. Jaktinstinktet kan også trigges av små, enkle bevegelser innendørs som utendørs. Dette innebærer at...

  • Katter kommer "fullutstyrte" med både tenner og klør!

  • De liker ofte å være aktive og motiveres av å se noe i bevegelse.

  • De leker at de fanger bytter.

  • De er ofte ekstra aktive ved daggry og solnedgang, og av alle årstidene blir de mer "rastløse" på våren.

  • De kan komme til å ta med seg byttedyr innendørs.

  • De jakter ofte mest når de er 1-3 år gamle.

  • Katter trenger mulighet for å utøve disse behovene sine - om det så er i et velutstyrt hjem eller i trygge utemuligheter.

  • Noen katter vil aldri forlate hagen sin når de jakter, mens andre kan forsvinne i lange perioder under jaktsesongen.

OBLIGATORISKE KARNIVORER Katten har lenge vært en så vellykket jeger at den aldri har trengt å gå tilbake til vegetabilske stoffer for å styrke kostholdet, og utviklet seg dermed som et obligatorisk rovdyr. Den er altså ikke i stand til å overleve eller trives uten ernæringsmessige komponenter som finnes i kjøtt. Det er ekstremt viktig for deg å vite hvilke næringsstoffer katten trenger for å holde seg frisk og sunn. Dette innebærer at...

  • Katter kan ikke være vegetarianere.

  • Katter mangler noen metabolske veier som behandler visse medisiner.

  • Dette betyr at mye som er egnet for mennesker eller hunder kan være giftig for katter.

  • Menneskemat er også ekstremt usunt for katter og kan være svært skadelig for dem. En liten ostbit er f.eks lite usunt som flere muffins er for oss og de skal ikke ha mat med bl.a. mye fett, salt og krydder i. Les mer om hva katter tåler og ikke her: https://www.potesporihjertet.no/kosthold

  • Katter kan ikke leve på f.eks. hundemat. De må ha bl.a. taurin i fôret sitt, noe hundemat ikke har.

  • Planter som ikke er giftige for andre dyr, kan være giftige for katter - f.eks. medlemmer av liljefamilien.

  • Katter liker å tygge gress av ulike grunner og kan derfor finne på å gå løs på inneplantene dine.

TERRITORIALE Territorium er det området en katt normalt vil forsvare. Et område katten anser som sitt. Gjerne fordi det omslutter ressursene den trenger for å overleve, trives og utføre sitt normale atferdsrepertoar, så dette kan både være innendørs og utendørs. Dette innebærer at...

  • Territorium er ekstremt viktig for katter og de vil forsvare det.

  • Katter er ofte mer knyttet til territoriet sitt enn til eierne sine.

  • Katter tåler ikke nødvendigvis andre katter i samme hus eller nabohus. De kan derfor bråke med nabokatter.

  • Katter kan føle seg truet, slåss eller prøve å gjemme seg på grunn av trusler mot territoriet.

  • Hvis en kattes territorium er begrenset, f.eks. når den lever et rent inneliv må eieren sørge for at miljøet er interessant og stimulerende.

  • Katter forlater sjelden frivillig sitt territorium, så når det er nødvendig må eiere være følsomme overfor deres behov - f.eks. ved å velge et godt kattehotell eller egnede kattepassere.

  • Katter vil bruke en rekke metoder for å markere sitt territorium, som f.eks. ved å gni, skrape eller spraye urin.

SMIDIGHET Kattens unike kombinasjon av balanse, koordinering, fleksibilitet og styrke gjør at den kan utforske og utnytte sitt tredimensjonale miljø, jakte lydløst og unnslippe farer. Det gjør det også mulig for katten å holde pelsen sin i perfekt stand med fleksibilitet til å stelle seg ofte og effektivt. Katter er fysiologisk tilpasset for korte hyppige aktivitetsutbrudd i stedet for lengre perioder. Dette innebærer at...

  • Katter vil bruke alle dimensjoner i huset, så muligheten til å klatre er like viktig for katter som gulvplassen deres. Ta hensyn til dette.

  • Katter kommer seg ofte inn på uvanlige og utilgjengelige steder!

  • Eiere må gi muligheter for å opprettholde kattens kondisjon og smidighet med trening - dette bør inneholde både vertikalt og horisontalt rom.

  • Katter har ofte en 'gal halvtime' med intens aktivitet.

  • Har du ting stående fremme som du er redd for, kan det være lurt å feste dette ekstra godt eller sette det et annet sted, for katter kan lett velte ned ting.

DUFTFØLSOMHET Katten er svært følsomme for lukter og har en mye sterkere luktesans enn oss mennesker. Katter bruker duft og deres akutte luktesans som et kommunikasjonsmiddel for hverandre og for å definere deres territorium - vanligvis for å holde andre katter på avstand (unntatt når de leter etter kamerater eller duftmarkerende medlemmer av gruppen sin. Katter bruker duft hentet fra kjertler over ansiktet og kroppen, og også urin og til og med avføring under forskjellige omstendigheter. Dette innebærer at...

  • Endringer i den kjente og betryggende duftprofilen til kattens hjem kan være utfordrende, f.eks. pga. husholdningsrengjøringsmidler og deodoriseringsmidler, nye møbler, besøkende mennesker eller hunder, andre katter som kommer inn gjennom katteklaffen, dekorere osv.

  • Katter vil legge igjen duftmarkeringer for selvsikkerhet.

  • Når de er avslappede, markerer de ansiktskjertlene

  • Føler seg utrygge i hjemmet, kan de bruke sterkere signaler som urinsprøyting.

  • Katter kan lukte med en ekstra sans som de får frem når de åpner munnen.

SELVFORSYNT Katten trenger ikke å ha andre av sitt eget slag rundt seg - katten kan jakte for seg selv, finne sitt eget hi og forsvare sitt eget territorium. Den kan holde seg ren, skarpe klør og beskytte seg selv ved å være veldig bevisst omgivelsene og bruke sin smidighet, hastighet og styrke for å komme seg ut av trøbbel. Hvis den føler flukt ikke er et alternativ, vil den bruke jaktvåpnene sine til å forsvare seg. Når den trenger å møte andre katter for reproduksjonsformål, er den fruktbar og har gode morsinstinkter. Katter har ikke noe biologisk krav til kameratskap som hunder (og mennesker) - de er glade på egen hånd. Katter danner ikke strukturerte pakker som hunder, og det er ikke noe dominanshierarki blant en gruppe katter. Dette innebærer at...

  • Katter kan velge å ikke være knyttet til, avhengig av og interaktive med mennesker.

  • Katter vil kanskje ikke ha en "venn" som du tror. De nøyer seg ofte med å bo alene. Å dele territorium med en annen katt kan faktisk være stressende.

  • Behovet for å holde seg rene og klare til å jakte er veldig sterkt, så å bli fratatt evnen til å gjøre en av dem er potensielt belastende for en katt.

  • Hvis et territorium ikke gir katten det den føler den trenger, kan en katt gå videre til en annet og skaffe seg "flere" hjem.

  • Katter vil løpe bort og gjemme seg hvis de føler at de er i fare.

  • Katter blir drevet for å holde kappene i topp topp tilstand; Dette kan bety at de pleier giftige stoffer som de normalt vil unngå.

  • Katter er utmerkede til å skjule tegn på sykdom eller smerte - de har en tendens til å være stille og rolige for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette er en av grunnene til at smerter og sykdom er vanskelig å oppdage og overvåke hos katter.

SVÆRT OPPMERKSOM Som en ensom jeger trenger katten et høyt spesialisert system som lar den reagere veldig raskt og vellykket på matmuligheter og for å unngå fare. Å være en liten skapning uten pakke eller gruppe for å beskytte den eller bare varsle den om farer, katten må også være svært reaktiv. Det må også være oppmerksom på tegn (vanligvis duft) etterlatt av sitt eget slag. Selv om det kan sove i to tredjedeler av dagen, er det veldig bevisst omgivelsene når den er våken. Dette innebærer at...

  • Katter kan bli lett stresset og skremt

  • De kan fort løpe å gjemme seg

  • Triggere kan være uvante lyder og lukter, besøk av nye folk og/eller dyr, uvante anledninger, ommøblering, når uforutsette ting skjer

STERKE EMOSJONER Man kan ikke se følelsene utenpå kattene på samme måte som man kan med oss mennesker, aper og hunder, fordi de har ikke ansiktsegenskapene til det. Men dette betyr ikke at katten ikke har et aktivt følelse- og tankeliv. Katter kan føle de samme emosjonene som oss. De kan bli glade, triste, frustrerte, sjalu, ensomme, overstimulerte, irriterte, tullete, usikre, redde, hengivne og kjærlige, men de viser det på en del andre måter enn oss. Det er der vi mennesker misforstår katter mest. Katters kroppsspråk kan si ekstremt mye om dem. Les gjerne om det her. For å overleve må de kunne føle frykt, glede og frustrasjon og de er eksperter på å tilpasse seg deretter. De må lære å vurdere kvaliteten på omgivelsene sine og hvordan de skal oppføre og integrere seg der for å lære seg gode overlevelsestaktikker. Kattens naturlige reaksjon på trussel er å løpe bort og gjemme seg. Dette innebærer at...

  • Som alle pattedyr er katter raske elever.

  • Følelser og atferd kan endre seg veldig raskt.

  • Rutine og forutsigbarhet i kattens liv reduserer stress og forbedrer kattens livskvalitet.

  • Endringer i kattens normale oppførsel (for eksempel å sove mer eller unngå kontakt) kan oppstå på grunn av emosjonell endring eller kan indikere helseproblemer.

TILPASNINGSDYKTIGHET Katten kan overleve og trives under et bredt spekter av miljømessige og sosiale forhold ved tilvenning. Den kan leve i grupper (vanligvis i slekt eller der den velger sine egne følgesvenner) der det er stabil og god tilgang på mat og husly. Den har tilpasset seg til å takle den høye tettheten av katter vi har i våre hjem og hager. Den har tilpasset seg en livsstil som ikke nødvendigvis er aktiv ved daggry og skumring, men til aktivitetsmønstrene og tilgjengeligheten til mat når eiere er hjemme, og til et bredt spekter av 'følgesvenner' fra mennesker til hunder og andre dyr. Katter kan altså passe i mange ulike hjem takket være sin tilpasningsdyktighet, men uten hensyn kan vi også lett presse dem for langt. Når katter er stresset vil man oppleve at de på lang sikt, kan de utvise en rekke atferd, for eksempel urinsprøyting eller tilsmussing innendørs, redsel eller noen ganger til og med aggresjon, som alle er en del av deres naturlige repertoar, men som ikke passer inn i forventningene våre til dem som kjæledyr i vårt hjem.

Men selv om katter er tilpasningsdyktige kan vi ikke ta det for gitt at de tilpasser seg smertefritt uten litt hensyn. Dette er blir ofte et stort problem når katter flytter til nye hjem. De blir ofte ikke introdusert til det nye hjemmet og de som bor i det på en skånsom måte og slippes ut av hjemmet alt for tidlig slik at de kan begynne å vandre eller ikke kommer inn igjen. Deres utgamle og sterke instinkter gjør også at alle nye inntrykk forsterkes enormt og dette må vi som eiere ta hensyn til. Les gjerne vår veileder her.


63 visninger