... Ellers blir den avlivet


Det er ikke rent sjelden at vi ser, hører om eller blir kontaktet fordi katter (og andre dyr) står i fare for å bli avlivet dersom ingen henter det. Ofte er det dyres egne eier som setter dyrene og samvittighetsfulle dyreelskere i denne fortvilede situasjonen. Det er typisk at det er korte tidsfrister og lite samarbeidsvillighet med i bildet, men noen ganger er dette også desperate folk som ikke vet bedre. Vi har laget et informativt skriv som kan hjelpe deg som tror beste utveien er å få dyret ditt avlivet. "Hei! Tar du imot katter? Jeg kan ikke ha min lenger og finner ingen som vil ha den. Hvis ingen tar den innen (...), må den avlives".

Dette er en typisk trussel. Oftest når vi får eller ser slike henvendelser gjelder det helt friske og tamme katter som ikke har gjort noen noe galt. Noen ganger er sannheten at katten ikke passer inn i livet til mennesket sitt lenger eller ble en byrde pga. feil den gjorde. Skal den da måtte bøte med livet? Mange katter gjør dessverre det. Hvorfor? Fordi mennesker flest ikke forstår katter. Vi opplever at svært få faktisk undersøker grunnen til at en katt tisser, sloss eller får uvaner før de velger omplassering eller avliving. Noen spør veterinæren om råd, men ikke alle veterinærer er så godt lærde om katters atferdsproblemer eller psyke. Vi og noen andre organisasjoner har derimot mye erfaring, fordi det er dette vi jobber med på fulltid - vanskeligstilte katter og vi vet at det alltid er en grunn til at katten oppfører seg på en spesiell måte og det er mange alternativer til å fikse det. Spør om råd, hjelp og samarbeid! Kanskje er det en enkel løsning for deg å legge dette ansvaret og bekymringen på en dyreorganisasjon, men for oss er det et stort problem. De fleste dyreorganisasjoner har ventelister med katter som virkelig trenger å komme inn og få hjelp - katter som går ute og ikke har et trygt og varmt sted å sove, eller mat å overleve på. Men når det kommer trusler som dette forventes det omtrent at vi slipper alt vi har i hendene fordi katteeieren ikke lenger orker å sørge for at katten sin får hjelp eller et godt, nytt hjem. Tenk at det er så lett å slutte å bry seg om et individ? Fordi det bare ikke passer inn i livet ditt lenger? Det er SÅ mye du kan gjør før du i det heletatt burde vurdere avliving. Du burde også samarbeide med de som vil hjelpe deg som takk istedet for å stikke ifra ansvaret.

Hvordan unngå en slik situasjon?

  1. Undersøk om du virkelig egner deg til å ha katt før du anskaffer deg en. Finn ut det her.

  2. Lær deg det nødvendige om katter. Les her.

  3. Spør en erfaren organisasjon eller en dyrlege om råd.

  4. Fungerer ikke rådene - ta katten til en helsesjekk dersom det ikke er gjort.

  5. Samarbeid med de som vil hjelpe deg.

  6. Vil du likevel omplassere? Se her.

Kattene mine går ikke overens:

Mange spør meg hvordan det er mulig at kattene hos oss går så godt overens. Svaret er at alle blir godt holdt øye med ift. helse og trivsel, de har et sunt kosthold, bra plass og de vet at de er like mye verdt. Denne harmonien eller overenskommelsen er mulig å oppnå for alle bare man vil jobbe for det.

x Jeg har en gammel katt og skaffet meg en kattunge som selskap til den, men de går ikke overens. Hvorfor: Særlig yngre katter respekterer ikke grenser like godt som voksne, og kan derfor irritere på seg andre katter/dyr. En voksen katt som har vært vant til å være ènekatt i huset, vil som regel reagere på at det kommer nye dyr inn på territoriet. Et nytt dyr kan forandre harmonien og tilværelsen i huset betraktelig - spesielt om det er redd eller alt for pågående. Katter går etter energi og svarer derfor negativt til dårlig energi. Er den nye katten derimot selvsikker, men ikke plagsom kan det gå bedre. x Hannkattene mine krangler hele tiden. Hvorfor: Katter er som hunder svært opptatt av rangsstigen i flokken. Særlig oppstår det gnissninger hvis det er flere hannkatter i samme hjemmet. Alle vil hevde seg og være på rangstoppen, og få vil la seg dempe. Selv har jeg god erfaring med dette da det er en del hannkatter hos oss. I starten var det mye krangling mellom dem, men jeg klarte å ordne opp i det fordi jeg forstod hvorfor. Det er ikke atomforskning å forstå seg på katter. Jeg hadde to hannkatter fra før av som gikk overens, men da det kom to nye hannkatter som var svært knyttet til meg etter rehabilitering, ble det bråk. De nye kattene var sjalu fordi de måtte dele meg med andre, og fordi de følte seg så nærme meg at de fortjente å være på toppen av stigen, derfor måtte jeg hjelpe dem å forstå at de er på samme linje rangsmessig, og at bare jeg er på toppen. Den letteste måten å forandre katters atferd på, er å forandre hvordan de tenker om ting. Hvis en katt tenker at den er tøff om den er slem, må du sørge for at den forstår at det straffes med noe den ikke liker. Du skal ALDRI straffe et dyr med fysisk makt eller frykt. Hvordan: Skal du være megler er det viktig at du er rettferdig. Du må bryte opp konflikter, sette på plass kattene og ikke favorisere. Dette må gjentas mange ganger. Katter er seige og stae dyr, og vil ikke gi seg før de må, men de vil gi seg om de ser at de ikke trenger å hevde seg. Det er viktig at du viser den nye katten at den gamle trenger å være i fred eller motsatt. Det er også viktig å oppmuntre når kattene oppfører seg bra og å ha gode rutiner. Katter er vanedyr, så gjør gjerne matrutinene til et høydepunkt og en positiv opplevelse for både kattene og deg. Her i hus funker det bl.a å regulere maten deres ved å ha fôring fire ganger daglig, Slik danner du et naturlig høydepunkt i hverdagen og knytter bånd mellom både deg og kattene.

Katten min tisser/bæsjer inne:

Slitsomt og plagsomt - ja, men er det nok til å kvitte seg med familiemedlemmet sitt? Når katter gjør fra seg på steder den ikke skal innendørs, er det alltid en god grunn til det. Disse grunnene er også aller oftest mulig å ordne opp i, derfor burde du prøve å finne ut hva som plager katten din, istedet for å sende den av gårde til noen andre eller avlive den.

x Katten min tisser og bæsjer inne og ikke i kassen sin. Hvorfor: 1) Katten din er blitt kjønnsmoden, er full av hormoner og trenger å kastreres. 2) Har du flere katter, kan markeringen tyde på at den som markerer sliter med å tilrette seg i flokken. Det kan være trøbbel i rangsstigen. Med flere hannkatter i samme hus, er det normalt med gnissninger i rangsstigen, fordi hannkattene ikke er enige om hvordan balansen skal være. Katter er maktsyke og vil kjempe for sin status. Markeringsproblemet er mest sannsynlig bare en periode og et forsøk på å sette sin lukt for å ta sin plass i huset. 3) Katten din er ikke fornøyd med kassen sin. 4) Katten din prøver å fortelle deg at h*n er syk. 5) Kattens er uvel i magen og trenger kanskje et bedre fôr eller noe magebalanserende (f.eks ZooLac). Snakk med veterinær.

Hvordan: 1) Har du hunnkatt i brunst burde du vente med å kastrere til brunsten er på vei ned. Dette er for å unngå en komplisert og blodig operasjon da livmora er større under brunst. Enten kan du vente litt, ellers kan du sette katten på p-piller noen uker. P-piller anbefales KUN å bruke noen uker og ikke som permanent prevensjon da det er svært kreftfremkallende hos katter! 2) Det er viktig å vaske vekk alle spor som katten din har markert med omkring. Du kan bruke spray med sitronduft eller eddik for å fjerne lukt eller holde katten unna. Unngå å bruke salmiakk og sterke vaskesprayer. De kan få katten til å ville tisse mer. Vær megler, men ikke belønn uvaner. Hjelp katten din å passe inn. Vær rettferdig og belønn. Vis at du er en trygghet for pusen din i flokken. Gå mellom når det holder på å oppstå konflikter mellom kattene og ikke la dem ryke ihop. Til slutt vil de forstå at de ikke tjener på å hevde seg for hverandre. 3) Plukk kassen hver dag. Du kan godt ha en søppelpose i bunnen, så er det enklere å skifte den også. I tillegg kan man kjøpe et deopulver for kattedo på nettdyrebutikker som motvirker lukt. Vil katten din fortsatt ikke bruke kassen, kan du dryppe en LITEN dråpe salmiakk i den. Har du flere katter skal kattene ha en kasse hver + 1. 4) At katten din gjør fra seg der den ikke skal, kan være h*ns måte å si ifra om at noe er galt på. Ta pus til veterinær om ingen av punktene ovenfor virker. Det kan både være nyreproblemer og urinstein som forårsaker tissingen. 5) Det finnes ulike typer fôr som er konstruert for å bedre kattens fordøyelse og hindre lukt. Veterinæren din kan tipse deg om et godt fôr. Kattematen du kjøper på dagligvarehandelen er ikke sunn, så investerer du i et bra fôr hos dyrebutikk eller veterinær, vil du få igjen for det. Magebalanserende pasta som ZooLac og FloryBoost kan også hjelpe på urolig mage. Du må huske å ALDRI bytte fôr for brått. Start med å gi katten det gamle fôret og bland inn gradvis mer av det nye iløpet av en uke. Da rekker kattens mage å tilpasse seg den nye maten og næringen.

Katten min slår/klorer/biter/angriper:

Som både dyretolker, erfarne mennesker med katter og jeg (som rehabilitør) alltid sier; Det er ALLTID en grunn til at katten går til angrep. Noen ganger er det ikke engang et angrep, men tolkes slik av oss mennesker.

x Katten min angriper meg når jeg koser med den. Har den atferdsproblemer eller en hjernefeil? Burde jeg avlive den? Hvorfor:

1) Katten din er kilen og sier ifra. De kan jo ikke si ifra med ord.

2) Katten din har vondt der du berørte h*n. Er du redd for dette - ta kontakt med veterinær! Katter som har vondt vil lage lyd og unngå deg etter å ha blitt berørt.

3) Katten din vil være i fred.

4) Katten din følte seg truet av deg og bare forsvarer seg.

5) Katten skvatt og reagerte med refleks.

6) Katten din prøver å vise deg omsorg.

7) Katten din har uvaner eller lite respekt for deg.

Hvordan:

1) Unngå å stryk katten der den reagerer, f.eks. bakerst på ryggen eller på magen - der er mange kilen.

2) Har du en mistanke om at katten din kan ha vondt, må du ta kontakt med veterinær. Når katten blir sint av kos, freser, murrer og unngår deg, kan det tyde på at den har vondt. Ikke alle skader synes. Når kattens almenntilstand og atferd forandrer seg er det omtrent 100% sikkert på at noe er galt.

3) Respekter det! Katten din kan være humørsyk som oss mennesker. De kan ha dårlige dager, være trøtte, slitne eller asosiale til tider. Vil h*n ikke kose eller leke, tving h*n ikke til det.

4) Dette er din feil. Det kan ha vært feil tid, sted eller vinkel. Katter glemmer ikke, men selv om de ikke har traumer kan de oppleve å føle seg usikre noen ganger. Det beste tipset er å aldri løfte hånden over hodet på katten. Det oppleves svært truende for katten. Du må heller nærme deg katten med hånden lavt mot haken og la katten ta første initiativ. Om katten ikke tar initiativ til kos, la den være. Du ber om bråk hvis katten ikke føler seg trygg på deg. Hvordan ville du følt å blitt tatt på om du ikke ønsket det?

5) Alle som skvetter, reagerer på et vis. Noen hopper unna, noen hyler, mens andre reagerer med å angripe. Gi katten din fred og ro om den kan ha blitt skremt av noe. Ha trygg og rolig energi når du er med en skremt eller usikker katt, og ikke treng deg på før katten er tilfreds.

6) Fra katten har vært liten, ble den vant med å bli småbitt av mor. Det er mors måte å oppdra dem på. Her telles ikke biting/løfting i nakkeskinnet. Det skal aldri gjøres om det er ikke er høyst nødvendig og du holder under labbene i tillegg! Mange katter kan småbite under lek, vask eller kos for å være omtenktsom mot deg. De biter sjelden hardt. Er det ubehagelig, kan du ta bort hånden din, eller vippe med fingeren i munnen på katten. Da blir det ubehagelig, men ikke vondt og den vil ikke synes det er moro lenger.

7) Hvis katten din ikke respekterer deg og biter og klorer av uvane eller dominanse, må du ta din plass som alfakatt. Katter trenger dressur de også, fordi de er maktsyke dyr som vil styre og dominerer deg om de kan. Du skal aldri dressere en katt ved skremselspropaganda eller vold. En katt skal ikke ha respekt av deg pga. frykt. Du kan lære katten respekt eller få dens oppmerksomhet ved knips eller en bestemt og kort "SH"-lyd. Du kan også si strengt "NEI." Du kan også blåse litt i fjeset på katten. Det er ikke vondt - bare ubehagelig.

Du vil ikke beholde katten din mer:

Vi håper du nå har lest gjennom dette infoskrivet og føler du enda at du ikke kan eller vil beholde katten din, håper vi du gjør det rette og lar katten få leve hos noen som kan gi den et godt liv. Katten er trossalt et liv med egne ønsker, drømmer, behov og tanker, og den valgte trossalt ikke deg som eier. Det var du som valgte å ta vare på denne katten. Da skylder du den såppas at du gjør alt du kan for at katten skal få et godt liv, selv om det betyr at den ikke er hos deg lenger. Du finner mye info på våre hjelpesider.

Dyrevernloven om avliving:

Dyrevernloven fastsetter at den gjelder, alle slags dyr og følgelig alle slags katter - såvel eide som hjemløse og forvillede katter.

§6 andre ledd fastslår at avlivning av katter man treffer på bare kan skje når den er så syk, skadet eller hjelpeløs at den ikke kan bli bra igjen, og når avlivning er nødvendig for å hindre mer lidelser for dyret. Dette er alltid blitt forstått slik at avlivning ikke kan skje når man påtreffer katter som er friske. Det gjelder selv om katten er syk eller skadet, men ikke i en slik syk, skadet eller hjelpeløs tilstand at den vil omkomme eller ikke bli bra igjen. §6 annet ledd er ingen hjemmel for å avlive friske katter som påtreffes. Slik forståelse av loven kalles "antitetisk tolking": Loven angir vilkårene for avlivning og er disse ikke til stede, kan avlivning ikke i noe tilfelle skje uten at det foreligger en annen særskilt hjemmel i denne eller andre lover. Til nå har man ikke oppfattet det slik, at det foreligger noen annen særskilt generell avlivningshjemmel i loven . Avlivning av hjemløse og forvillede katter er efter denne forståelse forbudt med mindre de er så syke, skadet eller hjelpeløse at livet ikke står til å redde. Oslo Namsretts kjennelse av 29. mai 1997 uttaler at borettslaget; "...vil være uberettiget både til innfanging og avliving av katter - enten det nå dreier seg om katter som noen eier - eller det er snakk om herreløse katter, og det ikke sees å foreligge noen hjemmel for unntak som er aktuell i det foreliggende tilfelle." Retten er klar: Avlivning av eide og hjemløse katter er forbudt uten særskilt hjemmel. Dyrevernloven har imidlertid til nå hatt bare e n bestemmelse om avlivning av katter som påtreffes , og det er § 6 annet ledd som tolket foran. Det må antas at den bestemmelse som er gitt i dyrevernloven om avlivning , uttømmende regulerer forholdet. Det vil si at den ene bestemmelsen om avlivning må forstås som den eneste som angir betingelsene eller kriteriene for å avlive fremmed katt. Det vil si at katter bare kan avlives for å spare den for mer lidelse når det er klart at katten er så syk, skadet eller hjelpeløs at den ikke kan leve eller bli bra igjen. I tillegg må kravet i § 6 annet ledd oppfylles. Det vil si at katten foruten å stå i fare for å lide i utrengsmål også må være så syk, skadet eller hjelpeløs at den ikke kan leve lenger eller bli bra, og at man for å avslutte dens lidelser pga. skaden, sykdommen eller hjelpeløsheten. Betingelsen etter § 6 om uhelbredelig skade eller sykdom må være oppfylt selv om kattene er så mange og lider så vondt efter § 2 at kravet til stell og behandling er forbrudt på det groveste . Dyrevernloven §2, når loven forstås som jeg gjør, gir ingen hjemmel for avlivning av katter. Bestemmelsen regulerer hvordan dyr skal behandles av mennesker , og ikke om når vi kan avlive dyr. Den eneste hjemmel for avlivning som finnes i dyrevernloven er §6 annet ledd.

Artikler om temaet:

"Mjau, jeg er helt frisk. Hvorfor må jeg dø?"

– Du kan ikke bare bestemme at nå skal ikke den katten leve mer. Tar man på seg ansvaret for en katt, må man regne med å ta vare på den i 15-20 år.

Vil ikke avlive friske dyr. Nekter å avlive friske dyr. Ansvarlige katteeiere bør kastrere kattene sine. Mattilsynet vil helst ikke avlive friske katter.

#fakta #goderåd #kronikk